Morsom lettvekter

Lars Lenths siste roman åpner med den uføretrygdede og fraskilte Trond Bast i det han utfører sitt daglige ritual, dorging om morgenen utenfor Fornebulandet. Det er rent idyllisk, helt til Bast får en død polakk på kroken.

Funnet av den døde polakken vekker nysgjerrigheten til den tidligere advokatfullmektigen Leo Vangen som fram til da ikke har drevet det til stort her i livet. Det viser seg at polakken er inngangen til en korrupt byggebransje, en kokainsnortende finans-topp, tatoverte torpedoer på speed og valium, en rekke mord utført på bestialsk vis og en gammel flamme.

Som skurkeroman fungerer ikke Den norske pasienten. Til det er handlingen for gjennomskuelig og lite oppfinnsom. Boken krever ikke mye av leseren og plottet svekkes av et noe forutsigbart hendelsesforløp. I tillegg er karakterene innimellom så overdramatisert at de nærmest blir for parodier på seg selv å regne.

Men forfatteren har et godt språk og skriver til tider svært morsomt. Boken inneholder mange gode observasjoner og treffende karakteristikker av Bærumsfolket: Alle heier på Stabekk, selv skurkene setter av tid når hjemmelaget spiller kamp. Og er det ikke fotball er det golf, Bærums nasjonalsport.

Selv om boken ikke er nærvepirrende spennende er den veldig ofte morsom og det er ut fra et humoristisk perspektiv at boken må leses. Treffende og morsomme beskrivelser, av det tragikomiske samfunnet hvor handlingen utspiller seg, dukker med jevne mellomrom opp og gjør at dette blir lattervekkende lesning, men ikke så mye mer enn det.