Jo hardere, jo bedre

Det er en hustrig fredagskveld på John Dee. Lokalet er for glissent til å varme seg skikkelig opp, først og fremst fylt opp av brisne og stolte venner og familiemedlemmer. Etter to rett og slett bedritne oppvarmingsinnslag, som sammen minnet om et folkehøgskoleshow, går Siste Skvadron på scenen til forventninger lavere enn et par Y2K-jeans. Og blåser skjorta av oss.

At dette er bandets første konsert er vanskelig å tro på. Vrengen er like myk som den er hard, og samspillet, tilstedeværelsen og trøkket sitter som et skudd. Debutsingelen fra 2016, «Du er naken», rykker i alle moshpitmusklene, og får en til å spørre seg om det ikke egentlig er juks når en punklåt treffer så presist live.

Bandet holder seg riktignok ikke innenfor punken hele veien. Det er det norske og skandinaviske rockeuttrykket som er musikkens røde tråd, og de flyter mellom Jokkes rølperock og Oslo Ess’ pubpunk. Hele tre ballader har også fått plass, hvorav de to første ikke treffer i det hele tatt. Det er også en god regel at man ikke fremfører en ballade som et setts andre låt, noe salens reaksjon understreker.

Den siste rolige låta overrasker derfor også enormt, når gitaristen tar mikrofonen og fremfører noe midt mellom Kråkesølvs «Skredder» og Jokkes «Bestevenner», med et mer poppete, voldsomt og teatralsk arrangement. Når feedbacken som legger seg over sender tankene til Jesus and The Mary Chain heller enn å virke som en tabbe, sier det nok om hvor solid det låter i bånn.

Steampunk-kostymene kunne de kanskje spart seg, for Lulla Lunekjær-brillene tilfører showet veldig lite. Det er heller ikke nødvendig for disse gutta å lene seg så hardt på de rufsete sidene av norsk 90-tallsrock, for de blir bedre jo mer de drar på. Der noen band spiller om kapp på scenen, klarer Siste Skvadron å utfylle hverandre også når de tar i som mest, og skape et uttrykk som virker like raffinert som det er kaotisk og rått.

Det plager et rockehjerte at denne konserten ble spilt for folk som heller ville TikTok-danse enn moshe, men hvis de dropper sjangervinglingen og holder fast i det de gjør best, er det ikke lenge før Siste Skvadron finner seg et mye større publikum.