Forrige ukes (kanskje) beste låter

“Dating i det 21.århundre” (album)

• Artist: Kor faen blei det av Norge
• Sjanger: Alternativ Pop/Indie

Duoen «Kor faen blei det av Norge», slapp andrealbumet «Dating i det 21.århundre», i slutten av Oktober, og leverer refleksjoner rundt det å være ung voksen i dagens Norge. Albumet er en kommentar på hvordan relasjonene våre er i stadig endring, og hvordan duoen forholder seg til dette. Det er mye ironi og humoristiske undertoner, og det musikalske er overraskende variert. “Lesbisk bad ass,” er en fengende poprock-låt om seksualitet, og følges opp av «Tinderkvad», som plutselig introduserer et mer tradisjonelt norsk uttrykk med feler og piano. Duoen forsøker å fange opplevelsen av det å være ung voksen i 2021, og lykkes stort sett. De har en unik evne til å sile ut det merkelige ved moderne dating som har blitt akseptert som en normal del av livene våres. Det er flere interludes mellom låtene som gjør det til et album som bør lyttes til i sin helhet, og knytter låtene sammen til en fullverdig albumopplevelse.

Les også: Barnslig og behagelig fra Dinosaurtegning

Distort og Display

• Artist: Caramel 11
• Sjanger: Alternativt

Distort and Display er første singelen fra den kommende EPen til Caramel 11. Låta lever umiddelbart opp til tittelen, med en forvrengt gitar og intenst riff. Ellingsen Grant stjeler oppmerksomheten når den rå og upolerte stemmen hennes ankommer låta. Det hele føles veldig rått inntil vi har passert to minutter, og det upolerte lydbilde brytes opp av et nydelig symfonisk parti. Veldig vakkert og en kontrast til det røffe lydbilde tidligere i låta. Strukturen er utradisjonell, og det drømmende og vakre blir raskt erstattet med maniske gitarlyder. Det dras kanskje litt langt ut mot klimakset i låten, men det er fremdeles veldig unikt og skiller seg ut innenfor indierock sfæren. Verdt å få med seg om man ønsker noe litt annerledes.

What a day!!!

• Artist: Ivan Ave
• Sjanger: Hiphop

Ivan Ave er en av de få, modige landsmennene som rapper på engelsk og ikke får meg til å ville helle varm stearin inn i øregangen. Det å skulle konkurrere med det endeløse havet av engelskspråklige rappere er ingen enkel oppgave, men rapperen fra Vinje har klart å etablere seg som en av våre beste bidragsytere til internasjonal hiphop. I motsetning til Postnord kan man stole på at Ave leverer varene, og What a day er ikke et unntak. Varierte flows, introspektive bars, og en herlig avslappet beat med smakfull piano og “soulful” koring. Ivan Ave er rett og slett bare en ekstremt dyktig tradisjonell rapper, og du skal lete lenge for å finne en annen norsk rapper med en skarpere penn. Ved å holde seg til det grunnleggende ved hiphop oppleves ny musikk fra Ivan Ave som et friskt pust i en sjanger som er dominert av trapinspirerte beats og melodisk rapping.

Annerledes

• Artist: Fakken, Jon Flip
• Sjanger: Hiphop

Hadde ikke sjokkert meg om jeg fant ut at disse gutta digger Eminem. Her går det unna i hundre. Dette er raskrap, eller hurtigrap. Eventuelt lokomotivrap. Ja, greit, hvem liker vel ikke Busta Rhymes? Dessverre er det lite som blir sagt til tross for hvor mye som faktisk sies, sånn rent teknisk sett. Det minner til tider om strugglerappere som resirkulerer de samme gamle barsene om at man er på vei "opp", og annerledes fra alle andre. Nesten på grensen til å bli en «snowflake» anthem.

Under refrenget spør Fakken om det finnes noen andre kompetente, frie mennesker som ham. Det kan jeg ikke svare på, men det finnes i hvert fall mer kompetente sangere, og det hadde ikke vært et dårlig valg å overlate refrenget til en eller annen RnB artist. Det blir liksom litt amatørisk. Jeg må gi kreds til at de har grei kontroll på flowen, men jeg savner litt mer variasjon. Når skal rappere forstå at det å rappe fort ikke er det samme som å rappe bra? Det krever liksom litt mer innhold og originalitet. Menmen.

Les også: Serieanmeldelse: Berusende folkeopplysning

woopsidoopsi(ID1617).cda

• Artist: Linni
• Sjanger: Hiphop

Linni er tilbake med ny musikk. Vanskelig å forutse hva som kommer fra den eksentriske bergensrapperen, og navnet på singelen er like uortodoks som låten. Ordene ramler omtrent ut av munnen hans, nesten som en slags ufiltrert bevissthetsstrøm. Flowen er til tider offbeat, men på en gjennomført måte og minner om noe man kunne hørt fra Bayområdet i California, ala Mac Dre eller E-40. Beaten er ambient og ukonvensjonell, men Linni flower uanstrengt.

Det er særegent, og det er gøy å se at det finnes rappere som er villige til å eksperimentere og leke seg med sjangeren. Jeg sliter med å komme på en norsk rapper som gjør noe tilsvarende. To Dragonball Z referanser får han også med, og det er selvfølgelig et stort pluss.

You can do to me

• Artist: Jonas Alaska
• Sjanger: Pop

Husker dere han fyren med hatt og kassegitar som skulle være Norge’s svar på Bob Dylan? Vel, nå har han tatt en 180 og bestemt seg for å bli popstjerne. Når en artist velger å endre retning totalt er det som regel av to grunner. Enten sitter de med noe uforløst og har kommet til det stedet i karrieren hvor de har den kreative friheten til å eksperimentere, eller så er det for å fornye seg selv i håp om å nå ut til et større publikum. Jonas Alaska faller innenfor den siste kategorien. Produksjonen er et grei nok, og jeg kan se for meg at dette er noe de fleste kan like. Dessverre blir det også en svakhet, for i et forsøk på å treffe bredt mister Alaska alt spor av identitet i musikken. Han holder seg til det trygge, og er nesten skremmende bevisst over hva som må til for å lage noe som kunne dukket opp i bakgrunnen av en reklame for en ny mobil eller noe sånt. Det ender opp som et halvhjertet forsøk på å karre seg til en plass på radioen. Låta er glemt det sekundet den er ferdig.