Et slag for dystre februarkvelder

Oslo om vinteren er som et stygt, sovende beist som ligger i en pøl av tåke, sludd og frossen urin. Vinterdrakta er mindre som en eksklusiv vinterpels, og mer som en tynnslitt allværsjakke.

Januar og februar er planleggingens tid. Det er ikke mye annet å gjøre i Oslo. Ambisjonene for det store livet til våren og sommeren er skyhøye, sommerjobber skal søkes, og almanakken fylles opp. Innimellom kveldsjobbing, vinterblues og forfalte strømregninger, finner du kanskje ikke helt den store motivasjonen. Allikevel klarer du å pløye deg gjennom pensum og arbeidskrav med et nødskrik. Tid har du jo nok av.

Så, når de to tungrodde og mørkeste vintermånedene er forbi, begynner sakte men sikkert Oslo-beistet å strekke på seg, gjespe, og bytte sovestilling. Vinterens skitt tiner opp og forsvinner ned kumlokket, og gleden og spenningen øker: Nå skjer det snart.

Etter hvert trekker vinterbleke mennesker ut i gata. Midtveis i april har beistet som nettopp var så gråskittent og trist, vendt seg helt om, og er slett ikke stygt lenger – Oslo ligger med godsida til. Og mens du er opptatt med eksamenslesning eller en meningsløs deltidsjobb, lokker sola deg, og skinner liksom ekstra godt på alt støvet som tilværelsen din har sanket gjennom vinteren

Da melder de store spørsmålene seg. Hva er det jeg driver med? Trenger jeg denne tette utdannelsen? Skal jeg finne på noe annet? Slutte å drikke? Skulle man bare flytta ut på landet?

Samtidig settes byen i høygir. Vintermånedenes planlegging skal omsettes til praksis. Fester, pilsing, bursdager, ferieturer, jobb og mislykka eksamener blandes sammen i den kaotiske semester-innspurten, alt mens 24 varmegrader og rekordtidlig bad på Vippetangen skaper en blanda følelse av sommerlykke og dyp angst for den nært forestående klimakollapsen.

Da merker man at det begynner å butte imot. Sola belyser intenst det du etter hvert har begynt å forstå. Planene ble det for mange av, tempoet for høyt, og livet ditt tar seg liksom ikke like bra ut i fullt dagslys.

Noen må slå et slag for det å sitte på en lun pub en dyster februarkveld, kanskje til og med en av de få dagene det snør tett utenfor. Da du har rikelig med tid og lite å gjøre, og lengter etter sommeren og legger de store planene for det store livet.