Elektrisk eksentrisk

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Ping & No Life Orchestra

# Ping & No Life Orchestra

# Luftwaffel records

Splittplaten til Ping og No Life Orchestra (NLO) minner om en hyggelig skogtur som med ett ender i den mørke sumpen til Nøkken. Denne Zappa-inspirerte duoen utgjør en blanding av fryd og frykt.

Fryden ligger i måten Ping «tuller» frem verdige sanger, og samtidig viser musikalsk mangfoldighet som fører med seg smilet. Som stemningsskapende fuglesang i skogen, overrasker Ping med elektroniske effekter og viser at det er mer til musikken enn det som først møter øret.

Med NLO kommer frykten. I det mørke farvannet lusker det skrikende vokal, nok gitar og overraskende vendinger. Alt i punk-rockens regi. Vokalen viser hvor langt det går an å tøye stemmebåndet, men hold ut, og få med deg låten «Kingstreet».

Skiven i sin helhet kan oppsummeres i en udefinerbar blanding av gode melodier, rytmer og overraskende vokaler som grenser til det skremmende, kombinert med alt fra reggae til Bare Egil Band.

Mens Ping får deg til å humre over rare lyder, rare mikser og ikke minst rare stemmer, dreper NLO denne drømmen om en gul og rosa verden. Felles for begge er morsomme tekster med lite dybde. Du trenger ikke lete lenge før du finner minst en snutt av glede i dette rabalderet.

Hver for seg er det fullt mulig å nyte denne musikken, men fusjonen tar deg litt på senga.

Powered by Labrador CMS