Den nakne halvsannheten

Regi: Margreth Olin

Norge 2002

Da jeg så denne filmen var jeg sammen med to personer som jeg kjenner veldig godt. Etter filmen var ferdig satt hun på min høyre side med tårer på kinn. Det er så sant, sa hun. Det er så modig gjort, så viktig.

Han på min venstre side smilte mens han undertrykte et gjesp. Fin den, sa han. Hva er det neste på programmet?

Det neste på programmet ble å snakke.

Mye. Om kropp, om kvinner, om barndom, om slemme ting vi sier til hverandre som setter dype spor. Ikke på noen måte hans yndlingstema, men hun hadde tatt kontroll.

Hva vi nettopp hadde sett? Amanda-prisvinneren Margreth Olin brukte 25 minutter på å vise oss hennes nakne kropp. All dokumentar er subjektiv, og Olin har tatt den ultimate konsekvensen av dette. Gjennom nærbilder av hennes føtter, rompe, hender, mage, bryster og nakke får vi høre og se historien om kroppen hennes.

Dette kunne vært kvalmt, nært og navlebeskuende. Men Olin er en dyktig regissør, hun vet at enhver historie må fange interessen. Det hjelper ikke kun med hennes pikeaktige sjenanse over sin totale blottleggelse.

Dokumentaren må ha en historie. Det har den, og den begynner med kommentarer. Skitne, stygge kommentarer fra medsøstre og behjelpelige tanter. Du må gjøre noe med de store beina, du må holde magen inne og du må fikse det overbittet. Slike kommentarer fikk kroppen til Olin, slike kommentarer sliter hodet til Olin med.

Det er jenter og kvinner som serverer slike kommentarer. De holder hverandre nede. Gutter har sagt søte ting til Olin, som at magen er myk, nakken er deilig og for all del, du har en fantastisk munn du kan bruke til litt av hvert.

Så han som satt ved min venstre kan trekke på skuldrene, grei den filmen, men på ingen måte angår den ham. Det er jo jentene som krangler og sladrer. Mens hun på min høyre kan fortvile over hvor vanskelig det er å få ham engasjert.

Men kom igjen Olin, selv om du har laget en utrolig stilsikker og modig doukumentar, blir konklusjonen for enkel. Det kommer dritt ut av munnen på alle. Takk for at du beviser at det får konsekvenser, men husk vi alle er sladrekjerringer, uansett kjønn.