Balansert og befriende om sorg

I debut EP-en Him or Her gir Sei Selina oss innblikk i en sorgprosess uten en tilsynelatende kronologisk rekkefølge. Personlige dagboktekster byr på refleksjoner rundt usunne relasjoner, abort og selvbilde uten å havne i fallgruven av overdreven bruk av klisjéer. Synthpop-preget utelukker visst hverken kassegitar eller elgitar-soloer og gir skiva et kontrastfylt lydbilde.

Plata åpnes på sitt minst engasjerende, med den langdryge debut-singelen «Only When You'’re Asleep» som ender i en synthpreget utgang som overdøver en mild vokal, før stemningen som settes i åpningslåta brytes opp og når et høydepunkt midtveis i ep-en i den mer klassiske poplåta «I Adore». Her byttes gitarklimpring og harmonisk vokal ut med Robyn-liknende dansegulv-pop. Det kan høres ut som at det prøves på to ting samtidig, men både de dansbare og de vuggende låtene har EP-ens røde tråd til felles: å møte seg selv i sorgen. De mer snertne melodiene i låtene «Dry Eyes Lie» og «The Way» tar opp minst like alvorlige temaer. Slik viser Sei Selina at alt kan lages musikk om, og at alvorlige budskap kan kles i ulike drakter.

Den mest fengende låta, «I Adore», er også den som skiller seg mest fra de andre låtene. Låta bryter med resten av EP-ens lydbilde og den forventede tematiske oppbygningen. Samtidig gir den et tiltrengt avbrekk fra de mer melankolske sporene, og Sei Selina får vist musikalsk bredde. Befriende tekst om å forlate en usunn relasjon akkompagneres på snedig vis av en presis rytme, og fyller alle krav til en god festlåt. Den er en perfekt avslutning på historien som fortelles, men er på kunstig vis plassert halvveis i plata.

Mangelen på kronologi i låtene tydeliggjøres av overgangssporet «1.minute». Feltopptak av gåing, prating og klokkespill settes sammen uten at det er tydelig hva som skal formidles. Her rotes et mulig budskap og stemning bort i et sammensurium av utydelige lyder.

Les også: Fuglane på det norske teatret: Langsamteater med glans

Tittellåta «Him or Her» tar opp skivas sterkeste budskap, nemlig abort. Her reflekterer artisten rundt det å ta et valg som kun andre kvinner kan kjenne seg igjen i. Et sårt tema som fort kan bli politisert, presenteres i enkel tekst: «Half my smile, half my voice, half of me, my own choice / It could’ve been a him or a her» og tegner med den et bilde som tilgjengeliggjør et komplisert følelsesspekter.

Sei Selina er en svært god låtskriver og åpenbart en artist som det er verdt å holde øynene opp for i tiden som kommer. Tekstene på Him or Her er personlige, og tematikken føles nær når den presenteres på en uanstrengt måte: en balanse mellom et introspektivt og et oppløftende narrativ. De sterkere låtene har et renere lydbilde som går hånd i hånd med tilgjengelig tekst og tydelige budskap. Ep-ens historiefortelling svekkes imidlertid av at låtenes rekkefølge ikke virker godt nok uttenkt.