Årets Urørtfinale: – Er det virkelig dette som er fremtiden?

Urørt har blitt en institusjon i musikknorge – og med god grunn. Honningbarna, Mikael Paskalev og Cezinando har alle med sine seire fått god hjelp fra kyndige hender til å finne sin plass i popstjernehimmelen. Disse artistene har åpnet rommet for norsk musikk, og er ofte like store trekkplastre på festivaler som sine internasjonale motstykker.

Se bilder fra kvelden i bildekarusellen over

Problemet i år er at juryens valg av artister er for feige og finalistene fremstår på ingen måte fremstår urørt. De herlig rare indiejazzerne i Pom Poko får stå som et hederlig unntak. Dette er et band med særpreg som tipper over i særhet. De tre andre utvalgte, derimot, gir oss ingenting annet enn en kopi av det som allerede går sine seiersturnéer på Norges landeveier.

Fansen til hardcorebandet Lüt synes det er helt rått å lage moshpit i Jakobkirka, men bandet selv fremstår mest som Kvelertaks bortkomne tenåringssønner. Emma Jensen er i finalen for å bli den nye elektropopstjerna a la Emilie Nicolas. Dårlig Vane, på sin side, vinner med bergensk trap-rap på veier banet av A-Laget og Sushi x Kobe – er det virkelig dette som er fremtiden? Trioen har for all del laget en real banger, men med sine nesten to millioner lyttinger på Spotify er vel akkurat det et etablert faktum i de norske raphjem.

Alle artistene er helt klart talenter av dimensjoner, og det er på ingen måte rart at folk digger det. Men likevel: Det er synd å bruke en så fin pris på artister som hadde klart seg helt fint på egenhånd. Neste år må juryen tørre å velge særere, bredere og modigere. Det er disse artistene som trenger det.