Uforløst potensiale
Nasjonalmuseets utstilling av Villa Tugendhat kunne ha vært interessant, men det er den ikke.
I disse dager har Nasjonalmuseet en utstilling om restaureringsprosessen til det tsjekkiske praktbygget Villa Tungendhat, i det som er den første utstillingen i Villa Stenersen noen sinne. Villa Tungendhat i Tsjekkia er det best bevarte eksemplet på arkitekten Ludwig Mies van der Rohes tidlige funksjonalisme. Den regnes som en av verdens viktigste innen villaarkitektur og er på UNESCOs verdensarvliste.
Utstillingen dokumenterer Villa Tungendhats historie og arbeidet med å restaurere huset.Selve presentasjonen er ikke spektakulær på noen måter. Fremstillingen er klassisk og rett og slett kjedelig gjort. Den er visstnok levert som den er fra Tsjekkia. Hovedsakelig består den av bilder og plansjer, i husets andre etasje, i tillegg til en 45 minutter lang film som vises i et siderom. Utstillingen blir dermed noe for de spesielt interesserte.
Men om du er en av disse spesielt interesserte, så reddes det hele av en ivrig omviser med inngående kjennskap til husets dramatiske historie og restaureringsprosess.
Det er lett å se at Villa Tungendhat var en inspirasjonskilde for arkitekt Arne Korsmo i arbeidet med Villa Stenersen. Parallellene mellom de to husene er mange, som glassrommet, planløsning, konstruksjons- og materialevalg. Man kan spørre seg om hvorfor det ikke er gjort mer ut av dette poenget. Ved å utnytte kontrasten til et Villa Tungendhat som er restaurert tilbake til fordums prakt kunne man brukt utstillingen til å få frem noe viktig: Villa Stenersen, en av de mest sentrale bygningen innen norsk funksjonalisme, forfaller og trenger sårt oppmerksomhet.