Scener i settekassen

Tre utstillinger fyller galleriet med hver sin historie, og den første som møter oss er Magnie Liv Nilsens Heartbeats Constantly Change Pace. En serie med seks hvite verker skildrer hjertets stadier. Det er særlig tre av verkene i serien som imponerer. «Pure Duration» består av to papirark som er brettet og slitt, men fortsatt intakte. «In the Beginning it was Pure» viser fem hengende papirark som er revet langs kanten, med de tjafsete restene strødd utover gulvet som et følelsesmessig blodbad. «Infatuation Piece» viser en settekasse som er full av papirbiter og hyssing. Verket er nostalgisk og romantisk, men på en veldig original måte. Alle seks verker evner å formidle noe om alt det som et hjerte kan favne – og gjør det med stil.

Videre inn i neste avlukke finner vi Juels Lost His Jewels, et samarbeidsprosjekt mellom gjestelærer Marianne Hurum og student Maria Brinch. Selv med stor innsats er det vanskelig å se sammenhengen mellom de tre verkene i utstillingen. Her mangler et tydelig gjennomgående konsept, og tanken bak forsvinner på vei ut til publikum.

I tredje og siste rom skinner Silje Høgevolds Celestial Qualia. Kombinasjonen av glitrende, fargesprakende video og papir er lekker.

«Like the flash of a brilliant shooting star, I cling on to that feeling of perceiving the feeling. I can never show you how I feel or what that brief space is like», skriver Høgevold, men hun klarer likevel å formidle et snev av denne overjordiske opplevelsen gjennom sitt arbeid.