Kunst med takhøyde

Et fyrtårn basert på Høgsteiners Fyr på Sunnmøre fra året 1857 inngår i utstillingen Telephone, som vises på det kunstnerdrevne visningsstedet 1857. Det er i seg selv et bemerkelsesverdig kunstrom. Ved første øyekast ser det grønne bygget med tægging på veggen ut som et tomt lokale. Tar du derimot et steg inn finnes sjarmerende linoleumsgulv med fargerike 70-tallsroser og et lite klamt rom fylt med røyk. Foruten en dame inne på et kontor er det ingen andre til stede. Går du videre innover åpnes en dør ut i et svimlende lagerrom. I sentrum av lokalet står et ni meter høyt fyrtårn.

Fyret er ikke av høyeste kvalitet, men likevel gir inngangspartiet, den gamle døren og runde lampen en følelse av å gå inn i et virkelig fyrtårn. Det er heller ikke kun til betraktning – tre inn og stig opp i 9 meters høyde, slå deg ned og nyt utsikten. Herfra sendes et knippe ulike filmer ut på veggen, denne gang den Oscar-nominerte «Veiviseren». Fyrtårn fungerte som veivisere for sjøfolk før i tiden. «Veiviseren» sendes ut i stedet for lys og treffer en vegg som igjen når den som ser på. Kinosal og fyrtårn smelter sammen og fyrets historie settes i perspektiv.

Omgivelsene gjør at utstillingen tøyer konseptkunsten enda litt lengre. Kraner i taket og grå murvegger skaper et utypisk kunstrom. Ingen kuratorer eller kunstnere er navngitt eller til stede – kun betrakteren, fyrtårnet og en prosjektør. Det hele fortoner seg som en annerledes utstillingssfære, og Telephone gir møtet med kunsten et nytt og innbydende ansikt.