Ingen oppstandelse

En skokk med folk står samlet foran Christopher Nielsens misfornøyelsespark, bestillingsverket som gav Popsenteret et løft i sommer. Lokalet er fylt til randen av tilsynelatende streite mammaer som en gang i tiden skreik skiten ut av seg på Blitzscena, lutryggede langhåra menn som småprater i hjørnene og 40-årige småbarnspappaer som ser ut til å ha glemt å donere bort hiphopstilen til Fretex.

Det nippes iherdig til ølen mens Paal Ritter Schjerven, Tommy Tee og Olle Abstract introduserer utstillingen som skal dra oss inn i subkulturene med vekt på musikkarter som har bragt med seg opprør.

Forventningene er høye, men det som møter oss er tomme ølflasker som ligger henslengt utover et bord: et herja vorspiel skal symbolisere punken mens en punkkonsert ruller på lerret i bakgrunnen. Det blir ikke bedre i houseutstillingen, som er en firkanta boks vi kan titte inn i. Der står kritthvite utstillingsdokker kledd i white trash-raveantrekk. Dølt nok har kuratorene også i hiphopboksen spilt på tam symbolikk. Under en video fra taggermiljøet ligger et par mursteinsblokker på gulvet.

Lengre inn i lokalet avspilles intervjuer med ymse musikere og i tredje etasje fungerer Popsenterets permanente filmrom som et bibliotek. Klipp fra da blitzerne tok seg inn på Oslo rådhus og et par punkkonserter er blant utvalget.

Budskapet til utstillingen er interessant, men potensialet er ikke utnytta. Billig symbolbruk, tomme ølflasker, et par mursteinsblokker og harry utstillingsdokker er unødvendig. Popsenterets klassiske faktaboksplakater har liten piff over seg. I en utstilling som omhandler musikksjangerne der «do it yourself» er fremtredende finnes det et hav av muligheter. Gamle punkere har for eksempel enorme mengder kollasjer, gamle kassetter og stasj som kunne blitt satt sammen til noe. Åpningen satte stemningen, og det hele virket interessant og underholdende, men dessverre står ikke utstillingen på egne ben. I stedet for å bli i andre eller tredje etasje vandrer tankene tilbake til undergrunnen: ølen og de to fleipende musikerne, Tommy og Olle.