Hemmelige Suburbia

Han kaller seg TheMoen. Om det skal leses The Moen, TEmoen, eller TeMOen er ikke godt å si, men Moen heter han i hvert fall. Terje Moen. En lokkende sørlending, som med sine intrikate, tegneserielignende, pushwagneriske blyantstreker trekker deg nærmere og nærmere, hva er egentlig det der, en stein, et tre, et ansikt? For langt der inne, mellom strekene av forstadshusvegger, biler, mennesker og trær, trer det frem slørede hint av andre vesener. Noen har hoggtenner og mørke øyne, andre har salige blikk og gudelignende smil, og de hvisker om en annen virkelighet enn den vi tror vi ser.

Det er kanskje ikke helt avant-garde, og noen av verkene grenser til bare å være optiske illusjoner – det som først så ut som en trestamme, er egentlig en hånd. Men der hvor skyggevesenene får personlighet, som de krypende rot-trollene i Juvann, eller øyne inni øyne som kikker på deg fra grafiske Ekstase, klarer TheMoen å vise frem Suburbias hemmeligheter med autoritet og troverdighet, og deler det ut til den som måtte ønske et nytt, og litt creepy, syn på verden.

Etter flere større visninger, er dette hans første separatutstilling, og det kjennes riktig at det er på nye og hippe Kunsthall Oslo. Galleriet skal profilere seg på kliss ny norsk og internasjonal kunst, og også fremadstormende KHiO-studenter står på visningslistene fremover. Selv om galleriet kanskje ikke ligner mest på de store europeiske kunsthallene, og selv om nederst ved spor 19 på Oslo S hittil har vært forbeholdt dem med en viss hang til det hardere bylivet, kan Kunsthall Oslo være verdt å holde et øye med.