Ny sesong av Iskrigerne: Gripende om gutta

Bare ti minutter har gått av sesongpremieren, og vi har allerede fått servert gullinjer som «det er annonsert blotting da kommer folk», «jeg har faen ikke lem nok til å bli naken her» og «urinsyre hjelper». Det siste blir sagt når Jørgen Karterud bokstavelig talt pisser på benet til lagkompis Jonas Knutsen på en brygge i Son. Det hele er med andre ord ganske fallisk.

Det er få overraskelser i sesongens fire første episoder, og seeren blir servert mange av de samme gamle krumspringene: Gutta gjør noe teit på en komisk måte, spiller litt ishockey og blir slaktet av trener Espen Knutsen. Alt på den samme hypermaskuline måten.

Et ilustrerende sitat kommer fra nykommer Martin Ylven: «Hei, tjukken, har du bytta ut mjælka med rømme, eller?»

Selv om det ikke er noe banebrytende i sesonginnledningen, klarer serien fortsatt å gjøre det som har gjort den elsket: Gutta er en virkelighetsnær fremstilling av vennskap og samhold blant menn. I Iskrigerne kommer seeren tett innpå en gjeng som må balansere toppidretten og arbeidslivet, klubblegender som mister jobben etter tro tjeneste og juniorer som kjemper for sin plass. Og plutselig er det ikke lenger banalt, men en overraskende gripende fortelling som mange vil kjenne seg igjen.

For selv om guttegjengen stadig kommer opp med sprell som hadde fått en veslevoksen 12-åring til å himle med øynene, forteller de også sterke hverdagshistorier. Nokså ofte når de høye topper. For eksempel når klubbens tidligere narkotikaavhengige materialforvalter, Roar Holmen, skriker av glede i garderoben og nesten er på gråten etter en overraskende seier. Eller når bussjåføren sjekker opp en ansatt der laget har teambuilding med den udødelige replikken «hallo du vakre mø».

Det er suveren TV. Gutta, ass.