Blotta for spenning

Som avslutning på sin «krokete» trilogi har norsk-amerikanske Max Estes nå tegnet Det krokete sporet, et krimplott fortalt gjennom minimalistiske tegninger.

Det første problemet kommer tidlig til syne. Fortellingen er lite krokete – rettere sagt, den er «rett fram» og skuffende lite kompleks. Boken tar for seg tre personer og en diamant ombord på et tog. Parallelt møter vi en bjørnebinne og hennes unge på vandring i samme landskap som toget tøffer gjennom. Toget og bjørnene får et ublidt møte, og spenningen ligger i hvem ombord på toget som holder diamanten og hvem som blir offer for bjørnens vrede.

Alt blir fortalt gjennom det som ligner skisser til filmscener, bare mindre effektivt fortalt. For eksempel bruker Estes nesten to hele sider på å illustrere at toget kjører fremover. Tegningene er for banale til å sette leseren i en ekstraordinær stemning, og alt blir kjedelig før det blir spennende. Greit at det skal være en lett tilgjengelig historie, uten komplekse karakterer eller skjulte hemmeligheter eller ledetråder, men når serien gir oss et krimplott, forventer vi engasjerende spenning. Det klarer ikke Estes’ tegninger i denne boken å gi leseren.

Tittingen (serien inneholder ingen dialog) er generelt lite utfordrende. Å se gjennom blekka (som forøvrig koster 130 kroner) tar fem minutter, og du trenger neppe å åpne den igjen. Mulig en og annen bleiekrabat finner boken spennende, men ingen over barnehagealder blir engasjert av plottet eller tegningene i Det krokete sporet.