Oppvåkende natteteater

Når Andre Verdenskrigen - Natt i verda begynner ved midnatt, har publikum fire akter, én debatt og tre pauser foran seg. De ulike scenene presenterer ulike scenariorer under krigsårene, på tvers av landegrenser og årstall.

Enkelte scener dukker opp flere ganger, slik som «Peggy og krigen» av David Grieg eller «Rebekka er ikkje her» av Lukas Bärfuss. Sistnevnte bryter med krigstematikken: scenen består av opplesning av brev skrevet til en ung sveisisk jente på 1960-tallet. Hun ble født i etterkrigstiden, og det er vanskelig å skjønne hvorfor forestillingen vier så mye tid til en scene som tilsynelatende er uavhengig fra andre verdenskrig-temaet. Likevel slipper Det Norske Teatret unna med det. Resten av forestillingen er spekket av scener som skildrer mellommenneskelige relasjoner i en tid preget av umenneskelig ondskap.

Midt i forestillingen, som en avslutning på andre akt, inviterer Åsne Seierstad professor Tore Bjørgo og Justunity-grunnlegger Faten Mahdi Al-Hussaini til debatt. Temaet er ekstremisme, og det trekkes tydelige paralleller mellom situasjonen i nyhetsbildet i dag og nazismen og fascismen. Med dette stiller «Natt i verda» seg som et viktig bidrag i en aktiv samfunnsdebatt med sine tankevekkere.

Alt i alt lykkes stykket med å engasjere og underholde gjennom de mange nattestimene. Med pauser, hvorav en inkluderer mat, klarer man til en viss grad å henge med helt til forestillingens slutt. Et minus vil være at det ikke var noe vegetaralternativ tilgjengelig under serveringen. For ikke-kjøttspisende teatergangere, bør det dermed være lurt å tenke på å spise godt før forestillingen, eventuelt ha med snacks.