Usexy sex selger

Marion og Marit krangler høylytt ved bassengkanten. De drar hverandre ned under vann og begynner å slåss. Når Marion svømmer opp til overflaten, er hun plutselig alene. Så ser hun det verst tenkelige: Marits livløse kropp som flyter ved siden av henne. Hvordan endte jentene her?

«Delete me» starter på slutten og beveger seg bakover. En sexvideo har kommet på avveie, og denne hendelsen åpner døren til en hærskare av nye narrativer: om vennskap, festing (take me back), forelskelse, dop og et bitende ønske om å inkluderes på russebussen.

Les også: [Bli med Bach på grottefest på Smerz sitt nye album.](Link1)

Skildringen av den første forelskelsen på videregående er gjenkjennelig — den som treffer så hardt at Marion er villig til å ditche bestevenninnen sin midt i skogen på rulling, for sjansen til å kunne bli med den store kjærligheten hjem. Videre, hvordan denne fyren viser seg å kanskje ikke være så snill likevel, og hvor sårt det er å innse. Dette forsterkes av typisk «Skam»-redigering, som hooking i sakte film akkompagnert av et emosjonelt lydspor. Når man legger en viral sexvideo på toppen, med de påfølgende konsekvensene — hovedsakelig kun for jenta — blir serien hjerteskjærende.

Til tross for en kaotisk seeropplevelse fremhever seriens tilbakespoling konsekvensene av den spredte sexvideoen, som er minst like kaotisk. Jeg tar meg selv i å alltid lete etter begrunnelser for valgene karakterene i en serie tar, og dette grepet fører til at man må sitte stille i båten og vente på at årsakene blir nøstet opp en etter en. Derfor er spenningsmomentet konstant til stede, fordi man ønsker svar på hvorfor ting gikk så ekstremt — av mangel på et mer passende ord — til helvete.

Les også: Tre unge forfattere forteller om sin reise fra skrivebordet til debutboken: [–⁠ Tror ikke det ville gått uten korona.](Link2)

amtidig som jeg satte pris på serien, sitter jeg også igjen med skyldfølelse. Her har vi en serie som tar opp et mørkt og viktig tema, og jeg sitter og tenker: «Shit, jeg vil på fest!» Som 21 år i en storby som har vært mer eller mindre nedstengt siden november, er det ingenting jeg ønsker mer enn å feste, ta dumme valg og angre dagen etterpå. Samtidig kan det virke som at det også er noe av budskapet i «Delete me»: at når man er ung, skal man få frihet til å ta dumme valg og leve i øyeblikket, uten at det betyr at man fortjener å få det øyeblikket spredt over hele verden.

Det må også nevnes at for en gangs skyld virker det ikke som at sosiale medier-biten er skrevet av en som hadde sin internettstorhetstid på Nettby for så å stige inn i de voksnes rekker og miste kontakt med alt av trender. Det eneste jeg har å utsette, er muligens den overdrevne bruken av emojier når karakterene sender hverandre meldinger, men hva vet jeg — kanskje emojis har gjort comeback? Kanskje jeg egentlig har blitt utdatert siden jeg selv var videregåendeelev, og ikke burde utale meg om dette i det hele tatt.