Fett, ferdig snakka!
Det er bare å ta av seg hatten for Fanfare og Ferdigsnakka, som nå kan krysse av for enda et vellykket arrangement med «Ferdigsnakka LIVE-spesial: Grønlandsutraen i Kampen park».
På en helt vanlig mandag bys det på en litt annerledes opplevelse, nemlig slampoet og forfatter Fredrik Høyers forhåndslansering og framføring av bokalbumet «Grønlandsutraen». Arrangementet er lagt til det idylliske vannreservoaret på toppen av Kampen park, omgitt av løvtrær og under åpen himmel. Ferdigsnakka setter sammen både kjente og mindre kjente forfattere med anerkjente musikere. Høyers bokalbum er den første utgivelsen fra det nye forlaget til Fanfare- og Ferdigsnakkagjengen.
Høyer, kledd i en brun kappe for anledning, åpner med å vasse over dammen til scenen på andre siden. Scenen er et hvitt partytelt og publikum sitter på bakken. Toppen av Kampen park fungerer godt som beliggenhet, genialt i sin enkelhet. Fremme på scenen fremfører han hele boka, fra start til slutt. Det hele blir musikklagt av Fredfades, Kristoffer Eikrem, Bendik Hovik Kjeldsberg og Arthur Kay Piene. Mot slutten av forestillingen dukker det opp tre dansere som beveger seg til musikk og tekst ut i vannet.
Å legge musikk på tekstopplesing er en svært vellykket form, det har Ferdigsnakka bevist allerede ved flere anledninger. Å lese opp et helt verk er imidlertid en spennende ny vri, der det tidligere har vært små tekstsnutter fra flere forskjellige forfattere. Og skal en tro publikum, som sitter trollbundet og følger med på det som skjer på scenen, blir ikke fremføringen for langdryg. Ti år med performance og slampoesi har nok gjort sitt, for Høyer er en dyktig forteller og utøver. Han eier scenen så til de grader, at selv ikke regn får publikum til å rikke seg. Ferdigsnakkas ønske om å forene forskjellige uttrykksmåter går imidlertid litt langt. Å inkludere dansere, som i utgangspunktet er en god ide, fremstår her som påklebet musikken og teksten. Dansen er ikke dårlig, men blir dessverre ikke godt nok inkorporert i helheten. Det blir rett og slett for halvhjertet.
Fanfare og Ferdigsnakka imponerer stadig ved å hele tiden utvikle seg selv, de leverer nok en gang et spennende bidrag til Oslos kulturscene. Det er bare å håpe på at det kommer enda mer.