Akademisk jordmor

Teori i praksis markedsføres som førstehjelp til studenter som skal håndtere empirisk materiale i forbindelse med bachelor- eller masteroppgaven. I tillegg er det en innføring i bruk av teori og argumentasjon i akademisk arbeid. Boken gjør noe så sjeldent som å avmystifisere de magiske og tilsynelatende uoverkommelige trinnene mellom forskningsdata og vitenskapelig analyse.

Grue skriver pedagogisk og ledsager leseren gjennom de ulike trinnene i akademisk arbeid med korte setninger og tilgjengelig språk. Han redegjør for viktige modeller for argumentasjon og illustrerer med eksempler fra forskning på funksjonshemning hvordan et empirisk materiale må brytes ned i mindre bestanddeler før det kan analyseres. Et gjennomgående tema er argumentasjonsmodellen til Stephen Toulmin: Vitenskapelig argumentasjon må inneholde elementene påstand, belegg og hjemmel.

I tillegg leverer Grue et solid forsvar for viktigheten av teori i akademisk arbeid. Et hovedpoeng er at det å ha et teoretisk fokus i akademisk arbeid ikke fører til ensporet forskning, men tvert imot er en forutsetning for å få øye på egne svakheter. Grue er spesielt opptatt av kritisk teori, en akademisk tradisjon som undersøker hvilke premisser som ligger til grunn for samfunnsvitenskapelig kunnskap. Man kan reagere på Grues kraftige slagside mot en bestemt retning, men han er til gjengjeld åpen om sine akademiske idealer.

Boken er en interessant hybrid mellom en guide til hvordan studenter steg for steg gjennomfører sitt første forskningsarbeid og en innføring i forskningsargumentasjon. Dette illustrerer bokens hovedpoeng, nemlig at all praksis må forholde seg til en eller annen form for teori. Den som hevder å forholde seg nøytralt til virkeligheten og unngår å redegjøre for sin egen posisjon står i fare for ikke å se sine egne blinde flekker. Grue rydder opp i begreper og kan anbefales for studenter som skal analysere empirisk materiale fra den virkelige verden