Sjelelig anatomi

Hver morgen kryper jeg opp fra havet

Av: Frøydis Sollid Simonsen

Forlag: Gyldendal

I Hver morgen kryper jeg opp fra havet smeltes grå hverdag sammen med evolusjonsteori og urtid. Frøydis Sollid Simonsen bruker i sin debutbok naturvitenskap til å sette menneskets åndelige liv i perspektiv.

Hvor meningsløst er det ikke å gå i bane rundt eksamen, fester og middagsmat når livet på jorda har eksistert i over tre milliarder år? Og hvor banal blir ikke kjærlighetssorgen, når den som ikke vil ha deg, er laget av atomer som består av nøytroner og protoner som for det meste er vakuum, og dermed egentlig er ingenting?

Ved inngående og vitenskapelig beskrivelse av det vi består av – eller det vi omgir oss med som vi ikke ser, eller har sett oss blind på – lykkes forfatteren med å gi det beskrevne en ny eller klarere betydning. Livets små og store problemer reduseres til det meningsløse eller opphøyes til eksistensielle dimensjoner. Ofte brukes biologi også som metaforer for mellommenneskelige fenomener, og blir et effektivt virkemiddel.

Handlingen i Hver morgen kryper jeg opp fra havet er dypt begravet i disse betraktningene om natur. Kanskje hadde ikke forlaget trengt å kalle boka en roman: Den er delt inn i små tekster – én for hver side – som ofte står godt for seg selv. Like mye som en sammenhengende handling er det snakk om en tematisk rød tråd.

Kanskje kunne boka som helhet tjent på en mindre fragmentert framstilling. Til gjengjeld er mange av tekstene så poengterte – og opplysende – at boka blir full av eselører, ved sider og poenger som må leses igjen.

PS! De usedvanlig kule og talende omslagsillustrasjonene er laget av forfatteren selv.