Om å bli igjen

Videregående skole er over, og alle jevnaldrende rømmer til byene for å studere. Bare Jonas blir igjen i mjøsbygda Minnesund. Han bor i kjelleren hos mora, jobber på sagbruket og leier film om kveldene. I denne nitriste situasjonen – om man skal være så freidig å kalle den det – er det kanskje ikke rart at Magda, en arbeidssøkende og hjemløs ung polakk som plutselig dukker opp, fanger oppmerksomheten hans.

Lasse W. Fosshaug kaster seg på det som ser ut som en trend blant unge norske forfattere: Ei kort bok uten avsnitt, uten markerte sitater, og med generøs bruk av komma – som en muntlig fortelling, nærmest. Også den melankolske og desillusjonerte hovedpersonen er gjenkjennelig. Fosshaugs debut blir med det en fin fortelling som du kanskje har hørt før.

Over brua inneholder også en viss samfunnskritikk. Minnesund er jordbærland, og innbyggernes nedlatende holdninger til arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa får god plass. Skildringen av bygdekulturen er treffende og morsom. Folk blir snydens på «himbrent på lokkale’» i helgene, mens de sladrer og klandrer hardtarbeidende polakker for alt som er galt med samfunnet. Poenget blir kanskje gjort vel mye ut av. Mot slutten når konflikten et slags klimaks. På vellykket vis får fortellingen nærmest et preg av krim.

Fosshaug beskriver landskap – både av mennesker og steder – som åpenbart er kjent for ham selv. Det gir en realistisk ramme til fortellingen. Kanskje finest for dem som selv er fra Minnesund, men det funker for oss andre også. Det er nesten så en kjenner skumsprøyten fra Mjøsa og smaken av lunken sprit fra plastkopp.