Fin, men ikke ferdig

Et selvmord, en bilulykke og en intens forelskelse er de viktigste aspektene i livet til hovedpersonen i Hun er der hele tiden. Axel studerer litteratur på Blindern, og er på vei til begravelsen til en studievenn som har tatt selvmord. Han krysser gata på rød mann, og en jente følger ubetenksomt etter. En bil bråbremser, men treffer jenta, og hun blir liggende livløst på bakken. Refleksjonene rundt studievennen Fredriks død, den påkjørte jenta kombinert med en intens forelskelse i den kunstneriske «blindernstudinen i praktsol», Maren, begynner etter hvert å gnage i Axels hode.

Med en tidslinje som er klippet opp og satt sammen på et tilsynelatende vilkårlig vis, kan det være vanskelig å orientere seg om hva som skjer når. Det er ikke egentlig så viktig heller, det underbygger heller livet til Axel, som etter hvert fremstår som et slags innvendig kaos. Boken er full av fine skildringer, og den sterke personligheten til Maren tar opp store deler av dem.

Baksiden lover en roman om tilstedeværelse og unnfallenhet, lidenskap og tap og det klarer den også å formidle. Den er energisk, og veksler mellom et bekymringsløst studentliv, der diskusjoner om litteratur og filosofi regjerer, og alvorligere aspekter av livet, som sjalusi og selvmord.

Likevel, historien bygger opp til så mye som på siste side føles uforløst. Den er engasjerende, men mangler det lille ekstra som gjør at man burde lese akkurat denne boka.

Men, er du litteraturstudent kan boka nesten regnes som pensumrelevant, og er du bare ute etter noe lett underholdning å utsette eksamenslesingen med, så er dette en enkel og fin bok å plukke opp.