Bråvoksen hverdagshelt
En vond leseropplevelse som gir innsikt i det å bli voksen for tidlig.
Å slutte å feire bursdager slik at man slipper å bli skuffet. Å ha en mor som uanmeldt stikker av til Thailand en hel juleferie med en fremmed mann. Å være hjemme alene en hel helg som åtte-åring. Å ha sex med eldre menn fra internett. Å føle at det nærmeste man kommer sin mor er når man vasker hennes blodflekkede truser. Å leve i en verden der ting som liksom skulle være hyggelige, aldri ble det.
Å holde pusten handler om å være tenåring med en voksens ansvar – på altfor smale skuldre. Den handler om redsel for framtiden, seksuell nysgjerrighet og sårbarheten ved det å være menneske. Med en mor som er manisk depressiv, en fraværende far og en ny-pubertal halvsøster vokser hovedpersonen opp i en verden uten rammer, der alt handler om å distrahere seg selv nok til å holde ut. Dagene er mørke og lange som lakrissnører, og vissheten om at barnevernet til slutt vil gripe inn gir den tunge leseropplevelsen en slags lettelse. Dette er som å lese den amerikanske romanen Push, bedre kjent som filmen Precious, på norsk.
Øksendal Kaupang bruker et enkelt, men fyldig språk. Hun klarer å skildre en hverdag så vond, ekkel og ærlig som bare en tenåring kan. De korte kapitlene veksler mellom fortid og nåtid, og vi får ta del i en voksen verden sett fra et par unge og såre øyne. Til tross for sin unge alder mestrer Øksendal Kaupang å gi leseren innsikt i en hverdag mange utenforstående ofte gjør seg blinde for, og later som ikke eksisterer. Historien er godt fortalt, og selv om den ikke akkurat får deg til å le, er den bra fordi man lett blir grepet av de korte scenene leseren får ta del i.
Å holde pusten er brutal, banalt ærlig og sår, og anbefales på det sterkeste til alle dem som tror vi lever i et hvitt og plettfritt samfunn.