Revyhøyskolen BI

Handelshøyskolen BI har ikke rykte på seg for å være en oase for dans, sang og skuespill. Årets BI-revy vitner imidlertid om annet. For selv om skuespillerne i åpningsnummeret akker seg over at de ikke fant på et bedre navn på årets revy enn «Revy og ledelse», blir det fort klart at BI-studentene faktisk har jobbet grundig med årets forestilling.

Ikke minst sitter det musikalske som et skudd, takket være et drivende dyktig band. De enkelte solistene følger opp mer enn gode nok vokalprestasjoner, og i «Singel i Oslo» byr Tonje Jordbakke på morsomme, men også småtriste, betraktninger om den famøse «Walk of Shame». Innslagene ellers handler stort sett om livet på BI, som for eksempel syv måter studentene pleier å oppføre seg på når de kommer for sent til forelesning. Også BI-studentenes angivelige forakt for å gå med ryggsekk harseleres med, samtidig som Blindern-studenten får sitt «nerd-og-politisk-korrekt»-pass påskrevet.

I tillegg har det blitt funnet rom til sketsjer som ikke har noe med BI å gjøre, som blant annet «Tryllefamilien Yori» – der Jonathan Kjetsaa briljerer som gullkjede- og sølvskjortekledd sirkusdirektør med fakter til å le seg skakk av. Morsomt er også innslaget der guttene under navnet Meatballs er cheerleadere for BI-jentelaget i Lacrosse. Ikke det mest kreative påfunnet, men den voldsomme innlevelsesevnen gjør dette til et av kveldens mer komiske numre. Verre er det med punchlinesene som av og til leveres. Sketsjen fra Skippergata er bare sånn passe morsom, og faller fullstendig igjennom når den rundes av med en platt og daff replikk.

Alt i alt er årets BI-revy en underholdende affære. Riktignok spriker innslagene i kvalitet og retning, men formidlingsevnen og høydepunktene gir forestillingen «tyngden den trenger», for å parafrasere Høyskolens eget slagord.