Voldsom teorifest
Vellykket gjendiktning av tradisjonstung lyrikk.
Da Veronica Forrest-Thomson døde bare 27 år gammel i 1975 hadde hun publisert fire diktsamlinger, deriblant Language games som nå er utgitt på norsk, gjendiktet av Karin Nygård.
Diktene i Språkspill er omfattende flettverk av tung teori, litterære referanser og hverdagslige betraktninger. I diktene finnes en oppriktig insistering på lyrikk som et medium hvor ulike typer språk kan møtes og finne meningsfulle sammenhenger.
Humor og ironi er viktige elementer i diktenes mangfoldige språk. Mellom henvisninger til ruvende litterære tekster av Marcel Proust og T.S. Eliot dukker Lille-Trille, Herr Tømmermann og Herr Hvalross opp i teksten. Thomsons lyrikk er også bent ut vakker, som i «Alka-Seltzer-dikt» hvor det fyllesyke dikt-jeget betrakter en brusetablett løse seg opp i et glass vann:
Med randen blinkende av perlespill // er brusingen i ferd med å ta slutt. Drikk // innen brusingen tar slutt. Dovent // vann og uoppløste tabletter er farlig.
Forrest-Thomsons dikt er knyttet til hennes eget virke som litteraturviter ved universitet i Cambridge på slutten av 1960-tallet. I en note i diktsamlingen formulerer forfatteren et av diktenes hovedanliggende: «en utforsking av «forholdet mellom «ren» intellektuell aktivitet» og «sammenhenger der denne tenkningen blir anvendt». I samlingens siste dikt «S/Z», refererer teksten til den franske litteraturteoretikeren Roland Barthes mens dikt-jeget undrer seg over hvilke sannheter hun kan forvente å komme frem til:
Dikt lærer oss såpass: // ikke å forvente noe svar. // Men fortsett å stille spørsmål, // det er viktig // Håper bare huset ikke faller sammen // for jeg har ikke forsikring.
Et grundig etterord skrevet av gjendikter Karin Nygård er et nyttig tillegg til Forrest-Thomsons referansetunge lyrikk. Ikke fordi, slik Nygård på sympatisk vis understreker i sitt etterord, diktene i Språkspill er avhengige av å leses i sin teoretiske sammenheng. Men fordi Nygårds presentasjon av Forrest-Thomsons anknytning til litteraturhistorien og kanskje spesielt hennes uttalte bruk av Ludwig Wittengstein i diktene, i seg selv er interessant lesning.