Bokhøstspesial:
– Diktdebuten du trenger!
Vurderer du å bare lese én diktsamling i år?
Katrine Heiberg er kanskje et ubeskrevet blad for de fleste, men den observante Morgenbladet-leser vil muligens kjenne henne igjen som en skarp kritiker. Nå har hun kvesset pennen igjen, klar for å vise diktere hvordan det faktisk skal gjøres. Og en må jo si at det har blitt en noe lavmælt, men likevel kraftfull prestasjon.
«jeg kommer ikke utenom ordene - jeg starter ikke i frihet». Slik avgrenser Heiberg sin bokdebut i diktet på første side. Avgrensningen er ikke til å kimse av, for rammene hun bryter ut av er mildt sagt tankevekkende. Det gule bladet, den svarte pupillen er en skikkelig høstklem i regnet. Med en personlig stil beskriver Heiberg her introverte følelser som vi alle kan kjenne oss igjen i. Det handler om ensomhet i fellesskapet, om kjærlighet og det forbudte.
Universitas møtte Trude Marstein: Ikke forelska i læreren
Der mange av de siste årenes debutanter har fylt poesien med stygge bilder og tabuer for å skrike høyest, stiller Heiberg sterkere med en vakker skrivestil. Den er tidvis tilslørt, dog er det mye vakkert en kan skimte mellom blondene. Hun gjør det elegant og personlig, uten å bli kjedelig. Heiberg balanserer på en knivsegg, midt mellom villskap og sårbarhet, mellom felleskap og frihet.
Om ikke denne diktsamlingen får deg til å tenke, så er du ikke gammel nok til å lese dikt. Heiberg har her gitt deg en gavepakke som burde viderebringes til alle venner du setter pris på, og som du vil vel. Gjør deg klar for å gjenoppta et glemt vennskap: pakk Det gule bladet, den svarte pupillen inn i et fint gråpapir, og ta en titt gjennom glemte venner-listen. Vel bekomme.
Fikk du med deg denne? Ibsenfestivalen 2018: – Man trollbindes av Heddas historie