Spill høstmørket inn

Det er med et variert sett forventninger man setter påHibernation, det femte albumet fra den selvterklærte doom-jazz trioen Splashgirl. Hvordan forener man egentlig pianojazz med seig doom?

Noe av svaret får man når man ser på valget av produsent. Skiva er produsert av Randall Dunn, som også har jobbet med sjangerhelter som Wolves in The Throne Room og Sunn O))). Disse banda er gode utgangspunkt, spesielt når det gjelder stemningen de formidler. Gjennom treig, meditativ repetisjon og lett progresjon bygger de mektige lydbilder.

Splashgirl har etter sigende gått i studio uten å ferdigstille låtene helt. Dette gjorde de for å kunne samarbeide mer med Dunn. På låter som «Bleak Warm Future» blander de på forbilledlig vis tradisjonelle jazz-elementer med elektroniske instrumenter. Med det sagt, er bærebjelken i plata kontrabassen som huker tak i deg og drar deg videre inn i Hibernation.

Tidvis skinner også den klassiske pianojazzen igjennom. Femtelåta «Scorch» lar hint av støy og drone ligger over et melankolsk stykke piano. Det er fort gjort at slike elementer kan virke påtatte, men her er de alt annet; det er en organisk del av gruppas og platas sound.

Gjennom å bruke tradisjonell jazz som base og å bygge videre på det med både elektroniske og støyende elementer, skaper Splashgirl en spennende atmosfære. Trioen har laget et album med stemning i sentrum, som drives av gruppas sound fremfor enkeltprestasjoner.

Hibernation er et dynamisk album, som til tross for et tungt lydbilde makter å være tidvis elegant og oppløftende. Ikke dermed sagt at det dunkle forsurer det lettere, men heller at kontrasten er det som gjør plata så bra.