Som en knyttneve i magen

Hardcorebandet Shevils tredje album er en bekmørk og intens affære. Etter en halvtime med brølende vokal og energiske gitarriff sitter man utslitt igjen med en dirrende uro i kroppen.

Et enkelt gitarriff og dunkende trommer. Sammen åpner de The White Sea før det eksploderer. Anders Voldrønningens vokal treffer deg som en knyttneve i magen. Før man skjønner hva som nettopp skjedde er det hele plutselig er over. Det halvannet minutter lange åpningssporet «I Wear The Skies» er hardcore i sin reneste form.

Men Shevils viser at de er mer disiplinerte enn sine røtter. Dette er kontrollert kaos. Låter som «We Could Leave The World» og «Wordsmith» har en rytmikk og melodikk mer typisk for rock enn for hardcore. Tempoet på plata er høyt og heseblesende, og selv når tempoet dras ned som på dystre, seige «Black Summer» er intensiteten tilstede.

«If I could scream louder than this I would...» synger Voldrønningen på platens absolutte høydepunkt «One Thousand Years», uten at lytteren har vanskeligheter med å tro ham. Voldrønningen brøler av all kraft på det ekstremt medrivende refrenget. Råskapen og håpløsheten Shevils viser her er alene verdt albumet en lytt.

Ved forrige album ble Shevils spådd sitt store gjennombrudd. Til tross for dette har deres endelige gjennombrudd uteblitt. The White Sea er et nytt kvalitetsverk fra bandet, men det gjenstår å se om de klarer det denne gangen. Med bandets brutale energi er det i hvert fall ikke overraskende hvis 2015 viser seg å bli Shevils år.