Slitesterk oppskrift

Heim for å døy

Plate

Av: Stein Torleif Bjella

Plateselskap: Oh Yeah! / Sony Music

Mye er blitt skrevet om Stein Torleif Bjella og hans tekstunivers. Mannen fra Ål i Hallingdal gir stemme til de tause, misforståtte mennene i Bygde-Norge. Menn som er antitesen til barnevogntrillende, café latte-menn innenfor Ring 2.

På Heim for å døy fortsetter Bjella å gi innblikk i disse mennenes liv. Lydbildet er fortsatt sparsommelig, men rikere enn på hans to forrige plater. Bjellas effektive americana-viselydbilde får tidvis selskap av fuzzete elgitarer fra produsent og Dum Dum Boys-gitarist Kjartan Kristiansen og gitarist Geir Sundstøl. Det kler låtene.

Med seg på laget har Bjella også fått perkusjonist og trommis Michael Blair. Blair har tidligere kommet med rytmiske bidrag på Tom Waits- og Lou Reed-produksjoner. Summen av dette er viserock av den gode sorten.

Dette albumet er mørkere enn den forrige plata, «Vonde visu». Det er også mer melankolsk. Men Bjellas inderlige tilstedeværelse fra de to første platene, glimrer noe med sitt fravær. Det skyldes snarere miksingen av plata enn Bjellas vokalprestasjoner. Tekstene hadde kommet enda bedre til sin rett om Bjellas sang lå mer framtredende i miksen. Men ellers er albumet gjennomgående sterkt. Låtene er akkurat passe varierte, og historiefortellingen i tekstene er alene verdt flere gjennomlyttinger.

Bjella er som forfatteren Per Petterson. Folkelig og nær. Likt av både smaksdommerne og store deler av folk flest. Hvor lenge Bjella kan dreie sitt tekstunivers rundt de samme mannstypene, er en annen sak. Men foreløpig føles det ikke oppbrukt. Bjella er slitesterk. Det er denne plata også.