Selvtrygge i skikkelse og holdning
Gutta fra Valdres fyrer opp til bygdefesten du ikke visste du savnet: høylytt, lidenskapelig og inkluderende, også for den hippe Oslostudent.
Ordet «staut» defineres som «kraftig, høireist (og selvtrygg) i skikkelse og holdning» av Den Norske Riksmålsordboka. Sjeldent har et bandnavn passet så godt, og med sitt femte album «Ja» slår de seg stolte på bygdebrystet.
Tittellåten starter ballet, en positiv festsang komplett med elementer som innfrir alle de forventninger du skulle ha til bandet. For dette er nesten i overkant allsangvennlig, i grenselandet mellom det livsbejaende og det parodiske, dessuten dansbart på en måte du kanskje har glemt. Asle Tronruds smekre toner åpner opp for luftfelespilling lik Eurovision 2009.
Albumet fortsetter med både topp -og bunnpunkter, uten at det noen gang blir kjedelig. Enkelte låter glemmes lettere enn andre, men selv en bygdefest har sine røyke- og pissepauser. «Født på ny» og «E Vil» kan det duves deilig til, mens «Kom» kan være låta du imponerer crushet med å både synge og danse til. Forholder du deg staut kan det bli en god historie, det er sikkert.
Kanskje er det ikke velkomment å på haltende vis synge valdresmål på nachspiel, men luftfela er det bare å tørke støvet av. «Ja» er nok ikke et album du hører på fra ende til annen, men det er definitivt noen låter her å bite seg merke i.