Øl-rappende føll
Guttene i Hester V75 utgir seg for å være hingster, men foreløpig er det ikke så spennende å lytte til føll som rapper om øl.
Helt siden Yoguttene slo gjennom og beviste at man faktisk ikke trengte å kunne rappe for å rappe har en enorm hip hop-bølge flommet over Bergen. Det virker som det har blitt skapt et nærmest umettelig behov blant unge bergensgutter etter å uttrykke seg gjennom rap. De syv medlemmene i Hester V75 er blant dem som har markert seg, men trenger egentlig Norge nok et bergensk rapkollektiv som lager låter om å drikke øl med «klikken»?
Med sine jazzy beats er 115 drømmer deilig godt produsert, men et gjennomgående problem på minialbumet er at gruppen aldri klarer å riste av seg inntrykket av at dette bare er alminnelig gutteromsrap. Verken det raptekniske eller tekstene holder særlig høy kvalitet. Av og til virker det nærmest som om ord og rim fra tekstene til bergensrappere som Lars Vaular og A-laget er klippet ut og limt inn bare fordi de høres kule ut. Den manglende dybden i tekstene gjør at de unge folene ender opp med å fremstå som bleke kopier av de eldre heltene i NMG/G-huset.
Det skal likevel ikke legges skjul på at konseptet er imponerende godt gjennomført. Guttene i Hester V75 lager ikke bare rap, de har også laget sitt helt eget «kreative hus», Vibbefanger, som gir ut musikk, arrangerer fester, bygger broer og får «mate ting til å skje». Det er tydelig at de driftige guttene mener alvor når de på låten Syv til fem rapper om hvor hardt de jobber, et gjennomgående tema på platen. Men selv om det har sin sjarm med en guttegjeng som loller rundt og lager rap, er ikke 115 drømmer så veldig interessant for alle utenfor «klikken».
Birk Tjeldflaat Helle