Moddi: Nådeløst fra nord
Til tross for noen svakheter, har Moddi laget et sterkt og rørende album.
På sitt nyeste album Unsongs har Moddi oversatt, gjendiktet og tonesatt tolv forbudte sanger fra elleve forskjellige land. Et utrolig kult konsept og ambisiøst prosjekt han i stor grad har lykkes med. For selv om albumet er en kritikk mot musikksensur i autoritære land så vel som i Norge, beviser han også nok en gang hvor dyktig han er som musiker.
«A Matter of Habit», som baserer seg på tidligere israelske soldaters fortellinger om da de tjenestegjorde, er platens definitive høydepunkt. Ikke bare på grunn av teksten i seg selv, men også Moddis ektefølte fremførelse. Kate Bushs «Army Dreamers» som ble fjernet fra BBCs spillelister under Golfkrigen, den chilenske «The Our Worker» og meksikanske «Parrot, Goat and Rooster», er andre sterke bidrag. For ikke å snakke om Billie Holidays «Strange Fruit». Det skal godt gjøres å overgå Nina Simones versjon av låta som ble bannlyst på 30-tallet, og det gjør heller ikke Moddi. Men den er fin og den rører.
Senjaværingens særegne stemme, som tidligere er lovprist i norsk presse, kommer ikke like godt til sin rett denne gangen. I «Open Letter» glir den til og med over i å bli litt vel intens, og uttalen ødelegger litt for budskapet. Han kunne kanskje også ha lekt seg litt mer med formatet, for det er ikke lett å høre at låtene kommer fra vidt forskjellige musikalske tradisjoner. Men det er bare bagateller. Alt i alt har Moddi laget et vakkert, sterkt og modig album som både beveger og engasjerer. Han er tro mot seg selv og sin sound, samtidig som han respekterer låtenes opprinnelige budskap. Det er bare å håpe på et Unsongs 2.
benedicte.tobiassen@universitas.no