Holder Kolstø kurs

Kolstøs nye utgivelse «Fest Blikket» var opprinnelig tenkt som et instrumentalalbum. Dette kan lett høres, for mange av låtene kunne fint stått alene. De sulter på ingen måte etter en vokal, men så begynner hun å synge, og lytteren innser at det heller ikke er så verst. Stemmen er i hennes tilfelle bare å betrakte som enda et instrument i en stor, musikalsk eventyrskog.

Kolstø har sluppet soloalbum hver høst siden 2011. Nytt denne gangen er det imidlertid at hun synger på norsk. Det kler hun godt. Lydbildet er tungt synth-drevet, med tidvis lekne innslag. Tittelsporet har eksempelvis et ambient perkusjonsparti spilt på glass, gjemt mellom en desperat vokal og en synth som stjålet fra tv-serien «Stranger Things». Musikken er mystisk og spennende, og kjennere av Kolstø vil nok nikke anerkjennende. For den uinnvidde lytter vil det imidlertid kreve både én og to gjennomhøringer før albumet fester grepet, om det i det hele tatt gjør det. Fra tid til annen oppleves det nemlig som noe utilgjengelig.

Et album skal heldigvis ikke vurderes etter dets evne til å fri til massene. «Fest Blikket» har utvilsomt mange fine overraskelser, med lekre mellomspill og storslåtte lydlandskap.

«Da jeg skulle bli noe nytt, noe jeg ikke visste om, ble jeg bare eldre, » avslutter hun låta «Prøv igjen» med. Kolstøs store forandring vil nok la vente på seg, for hun holder seg som forventet innenfor sin særegne stil. Spiller det noen rolle? Nei, for Kolstø holder stø kurs og leverer nok en god plate.