Helsvart håpløshet

Det er ikke bare mørkt, men helsvart når Ondt Blod gir ut sitt debutalbum som en hyllest til Finnmark, landets mest voldelige, forblåste og bortgjemte fylke. En inderlig håpløshet gjennomsyrer albumet fra start til slutt, men dessverre er kvaliteten ujevn.

Med fengende, litt mer dempede refrenger har hardcorebandet i utgangspunktet potensiale til å nå ut til et bredt publikum. Kombinasjonen av en intens, skrikende vokal på versene og mer melodiske refreng fungerer blant annet meget bra på åpningslåten «Svarte Daga» og førstesingelen «Nye Lydspor». Det er dermed lett å dra paralleller til bandet Kvelertak med deres energiske, melodiøse og tilgjengelige hardcore. Brutale gitarriff, dunkende trommer og brølende vokal preger albumet, men i motsetning til Kvelertak, mangler Ondt Blod det siste lille ekstra som får deg til å ville skrike ut i fortvilelse.

På sitt beste viser Ondt Blod kvalitet, men til tross for at albumet ikke er særlig langt kunne hvert fall et par låter blitt kuttet bort for å heve helhetsinntrykket. Ofte blir låtene nemlig litt for repeterende og like. Det er derfor deilig med røffe «Gjengtegn» og dystre «Finnmark» der bandet tør vike fra deres trygge oppskrift.

Albumets absolutte høydepunkt er den melankolske og beinharde perlen «Brent Jord» der Ondt Blod viser hvorfor det var store forventinger til deres debutalbum. Resten av resultatet står derimot ikke helt til forventingene – til det er kvaliteten for ujevn.