For mye, Ontz

Ontz er en norsk duo bestående av Bjarne Christian Gustavsen på synth og Mai Elise Solberg på vokal, perkusjon og programmering. I januar ga de ut sitt andre album, Overgrowth. Et eksperimentelt album av typen bandet selv mener er en mangelvare i verden. Forventningene er høye, men innfris ikke. Duoen har forsøkt sitt beste, noe som merkes på det ihjelproduserte sluttproduktet. Det blir rett og slett for svulstig og pompøst, og mangler dybde. Kanskje nettopp fordi albumet prøver å demonstrere for mye på èn gang. Mange av sekvensene er for intense og levner ikke rom for ettertanke. Som et surrete sammensurium – en suppe med for mye krydder.

Mens noen av låtene er så kleine og flaue at du bare vil gjemme deg, som «Peach», «I Am Dual» og kanskje spesielt «My Infinite», der sporadisk plasserte «out-of-space»-lyder, kraftig synth, jagende perkusjon og skrikende vokal preger lydbildet, finnes det også rytmiske lyspunkter som «Simple» og «Bad Crops», der nyansene og de elektroniske grepene, i sin nedtonede presentasjon, i større grad kommer til sin rett.

Generelt er dette et tjukksmurt, men syltynt album uten sjel, som gir lytteren høye skuldre. Uttrykket fremstår dessverre overarbeidet, stressende og påtatt, og gir tidvis assosiasjoner til Melodi Grand Prix. Overgrowth kunne med fordel tatt intensiteten ned et par hakk og nærmet seg et knallbra album med noe av den subtile mystikken som gjør et album ettertraktet.