Drømmer med baller

Dreams Come True

Plate

Av: Dreamon

Plateselskap: Cosmos

Å kopiere sine inspirasjonskilder uten å bli uoriginal er et kunststykke. Dreamon er klar til å fylle stadioner med Dreams Come True, som med sitt «tro på dine drømmer»-budskap er et heftig førstealbum – verdig en verdenstjerne.

Hans stjernestil i sosiale medier blir lagt merke til i jantelandet. Bransjekollega Kaveh mener Dreamon representerer det han «frykter mest med norsk rap» – at han er en blåkopi som bare imiterer sine amerikanske forbilder.

Samtidig kan en ikke utsette noe på flowen til Manglerud-gutten. Raptalentet er udiskutabelt – bare hør på åpningssporet «Rewind».

Men det er soulsviskene som preger debutskiva hans. Vokalonanien blir støttet opp av heftig koring, trompettruddelutter kommer inn akkurat der de skal, og strykerne tar en opp til klimaks. Alt er godt sammenspikret, og støttes opp av tekster om et stort ego, personlige nedturer, og det å følge drømmen.

De tøffe soulrapperne har kommet som perler på ei snor i kjølvannet av Kanye Wests «808 & Heartbreak» fra 2008. The Weeknd, Drake og Kid Cudi har alle fått damene klamme i hakket, og gutta til å åpne opp hjertene sine for dem.

Ikke rart at norskghaneseren vil være i dette selskapet, og han bør heller ikke skjemmes over resultatet. «We On», «Crevice Light» og «Magic» er lekne radioperler som én av de ovennevnte gjerne kunne gitt ut.

Men nettopp derfor har Dreamon gjort det tøft for seg: Han drukner i sammenligningen med sjangernestorene. Derfor må han tåle å få smekk på pungen når han preiker som en verdensstjerne, samtidig som han stiller opp i reklame for Smash-vaflene til Toro.

Dreamon minner litt om LidoLido: En flinkis man kan elske og hate, med store ambisjoner og drømmer om å ta over verdens hitlister. I første omgang bør A-lista på P3 var et tilstrekkelig hårete mål.