Brennvakkert

«Va fan, Jesper! Skogen brinner! Du borde ha släkt den jointen!» Dette er et oppdiktet sitat, men det kunne like gjerne vært navneopphavet til dette ferske, svenske stoner-rockbandet.

Det legges ikke skjul på at kara kommer fra Lindkøping i Sverige; vokalist Jesper Aronsson synger med den tjukkeste östgötamålsdialekten du har hørt. Det funker også dritbra som et humoristisk virkemiddel, og derfor trekker det litt ned at sistelåta er på engelsk. Det bryter liksom med hele den skække, svenske stemningen plata har plassert lytteren i.

Skogen Brinner minner fort om en svensk versjon av Black Sabbath, men selv om låtene inneholder dystre tekster om «Odjurets hämnd» og «Svarta skuggor», er melodiene lystigere og mer upbeat. Albumet gir også en følelse av å ha blitt spilt inn i bandets garasje, og denne kjenslen etablerer en behagelig, intim atmosfære.

Flertallet av låtene på 1st har gromme, seige gitarriff, mens to av låtene i tillegg tar deg på senga med en heftig saksofon. Videre har låta «Chock» et rolig og skittent blues-preg over seg, og ender i et uventet kaos av støy. Sangen «Vägen til förvirring» skiller seg ut som den eneste akustiske låta på albumet, og høres ut som en svensk sommerhit fra 80-tallet. Det gjøres derimot med glimt i øyet, og er et hyggelig avbrekk.

1st er et album for de som liker fete, buldrende gitarriff, men samtidig en totally chill stemning. Med eller uten jazztobakk.