Bergensk maktdemonstrasjon

Oh yeah sier Fjorden Baby og smeller til med nok en maktdemonstrasjon. Bergensbandets fjerde album er bandets beste. Med fengende melodier, lekker synth og ordsmeden Sturle Kvilekvals tekster skriver Oh Yeah! seg inn på listen som et av årets beste norske plateutgivelser.

Assosiasjoner til bandets første album vekkes når vrengt punkegitar og Kvilekvals særegne vokal alene åpner albumet med åpningssporet «Sigøyneren», men dagens Fjorden Baby er langt mer pop-orientert enn de var 2009. Bandets popteft er gjennomgående, men spesielt tydelig er den på singlene «Igjen og igjen», som inneholder et svært gledelig gjensyn med John Olav Nilsen, og allsangvennlige «Har en drøm», en slags bergensk «Hey Jude» med banjo.

Hokus pokus filiokus, mongo lingo, vi e på bingo, synger Fjorden Baby på «Ka som skjer» og viser deres absurde lekenhet i tekstene. Både den kaotiske, trip hop-inspirerte «Slangetemmer», med et fantastisk gjestevers fra rapperen Store P, og discolåta «Flashback» viser også bandets evne til å leke seg med sjangre. Fjorden Baby er ikke redde for å utfordre seg selv, selv om referansene til britisk rock er mange, klarer bandet likevel å beholde sin unike stil.

Oh Yeah! er et album fritt for dødpunkter. Høydepunktene kommer servert som perler på en snor og klistrer seg umiddelbart på hjernen. Selv med et lett og fengende uttrykk er musikken interessant nok til å sikre Fjorden Babys plass som et av Norges beste rockeband. Dette er et album som kommer til å stå på repeat.