Fan på flekken

Det er tydeligvis mange som har gleda seg til å se Fieh, for allerede et kvarter før konsertstart er det tjåka fullt av forventningsfulle publikummere foran scenen. Det er et sjeldent syn og ikke å forvente når man er første band ut for dagen.

Idet bandet på åtte (som for anledningen også inkluderer den anerkjente perkusjonisten Martin Winstad) setter i gang, og vokalist Fieh, eller Sofie Tollefsbøl som hun egentlig heter, kommer løpende ut på scenen, tar det ikke mange minuttene før man innser at dette kommer til å bli en konsertopplevelse utenom det vanlige. Ikke bare er bandet eksepsjonelt samkjørte, men frontfigur Tollefsbøl har et scenetekke utenom det vanlige og hennes uanstrengte og energiske vesen smitter over på publikum på rekordtid.

Det er åpenbart en gjeng med flinkiser vi har med å gjøre. Ikke bare setter de funk tilbake på dagsorden, men de får deg også til å angre på at du ikke spilte i korps som barn. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og hver eneste låt er spekket med lekne elementer og snedige overganger. De beveger seg fra jazz til r&b til soul og hiphop uten at det blir rotete eller at de mister seg selv på veien. Det er imponerende.

Også det estetiske er nøye planlagt. Alle er kledd i oransje og brune toner, og Tollefsbøl og koristene Solveig Wang og Thea Arnesdotter Lien danser koordinert gjennom hele konserten uten at det virker for påtatt. De ser bare veldig avslappa og kule ut. Når Fieh på et tidspunkt klarer å få alle tilstedeværende til å sette seg sakte ned på huk, for så å reise seg sakte opp og hoppe i steikende sol, skjønner man at hun har bergtatt et helt publikum. Det er nærmest umulig å ikke bli fan på flekken.