Kvelertak på Øya: Blod, svette og øresus

Det er ikke uten grunn at Kvelertak ofte omtales som Norges beste live-band. Med bandets intense råskap var det duket for en perfekt avslutning på årets festival. Men selv om bandet leverte sakene sine på scenen virket det som om noen hadde tatt et realt kvelertak på lydmannen. Maciek Ofstads glitrende gitarsoloer, Marvin Nygaards kraftfulle basslinjer og Erlend Hjelviks brutale vokal var dessverre redusert til grumsete støy store deler av konserten.

Heldigvis var Kvelertaks eksepsjonelle scenetekke likevel på plass. Og tross at Øya-publikummet er ikke akkurat kjent for å vrikke på dansefoten, klarte bandet likevel å tvinge frem en helt ny og mørkere side, som manifesterte seg i en stor energibombe av en mosh-pit.

Det var rått og brutalt i den menneskelige tørketrommelen. Mens vokalist Erlend Hjelvik og bassist Marvin Nygaard kastet seg ut fra scenen og crowdsurfet over publikum, fikk heltente metallhoder skjortene revet opp og kroppene slengt ned i gjørma. Folkemengden oste av eufori. De ville minuttene i mosh-piten ble en minneverdig opplevelse, men for de utenfor var den elendige lyden en stor festbrems. Noe uventet ble det altså ikke en mørbanket rygg eller fot som ble undertegnedes mest utslitte kroppsdeler. Det ble ørene.

birkth@universitas.no