Aming for Enrike på Øya: Dette var virkelig fett
Det var ikke blomster som duftet i Hagen onsdag formiddag på Øya, men vågal og kontrastfylt musikk fra rockeduoen Aiming for Enrike.
«Håper alle har det fett», sa gitarist i duoen Aiming for Enrike, Simen Følstad Nilsen, beskjedent inn i mikrofonen, mens røyken fra scenen omkranset ham. Og det var akkurat «fett» det var, da man hørte de rå rytmene fra Tobias Ørnes Andersen på trommer, forenes med de mystiske og til tider flimrende melodiene fra gitaren.
Det minimalistiske og introverte uttrykket til de to guttene står i sterk kontrast til den eksplosive lyden de klarer å lage med bare et trommesett, en gitar og et pedalbrett. Melodiene har elementer fra jazzens improvisasjon, latinoens jagende rytmer, rockens tyngde og punkens modernitet. Også innslag fra elektronisk musikk trer frem når Følstad Nilsen satte seg ned på huk for å skru litt ekstra på pedalene. Men deres mildt sagt varierte uttrykk blir heldigvis aldri for rotete, og gjør musikken mer spennende for hver pedal Nilsen tråkker på.
Låtene de spiller, som for det meste er nytt materiale, har overraskende vendinger, og konsertens musikalske landskap er originalt og vågalt. Publikum forsøker iherdig å nikke til de raske og uforutsigbare rytmene. Når melodiene når nye høyder derimot, og rytmene stikker fra publikums fatteevne, er det få som klarer å la være og smile. Dette var inntrykksfullt og virkelig fett! Vi higer etter mer fra denne duoen.
ellars@universitas.no