Ung, ikke dum, og nesten voksen

De tre D'ene dop, dealing, og damer er den ihjel-vrengte vaskekluten på den moderne musikkverdens vask, så Isak Shorty skal ha mye creds for å invitere til mer personlige tekster, spesielt når det er lite av tidligere materiale som skulle hinte til det. På sin forrige EP «4EVER» leverte artisten mye hardere og mer overfladiske tekster, men denne nyutgivelsen beskriver Ålesunderen som «et nakent selvportrett». Og det er tydelig at et gjennomgående tema er utfordringen ved å være i grenseland mellom ungdom og voksen. De fem låtene gir uttrykk for tankene rundt det å møte virkeligheten med stor bevissthet og litt vemodig realisme, der det hele ironisk nok blir pakket inn i en melodisk optimisme.

EP'en gir uttrykk for å være bygget opp som en oppvåkning. Den første låten, «Drøm», åpner med linjen «Nå skal jeg prøve å si det som det er», og Isak Shorty kaster seg rett ut i det. «Alt du kan elske og stå for, støp det, og putt det i flammen», «Jeg går inn en ny dør, ingenting er som da jeg var liten», «Kanskje gir du kjærlighet så har du kjærlighet i mente». Utdragene er hentet fra låtene «Uten tak mot regnet», «Mot.» og «Askemann».

Isak Shorty, eller Isak Kvamme som han egentlig heter, leverer enkle observasjoner og fine refleksjoner om verdier og prioriteringer, som igjen kommer sammen som en ung gutt med mange tanker om hva det vil si å vokse opp. Dette er tematikk som de aller fleste har forsøkt å ta stilling til en gang, og som noen står midt oppi, og her ligger styrken til Kvamme sin EP, som nevneverdig har blitt realisert i samarbeid med produsenten Kvamme sier er sin «aller beste venn», Halvard Ivarjord.

Les også: Universitas' anmelder har lest Sophie Elise Isachsens nyeste bok: Å bli til på andres nåde.

Produksjonsmessig er det «Askemann» og siste låt ut, «Ting e skulle gjort», som står sterkest og gjør størst inntrykk. Sistnevnte leverer en nydelig gjennomført tekst, og historie. «Jeg får hele dynen alene. Tiden er for tam, er for lett å beregne. Noe er feil når jeg kan ligge både innerst og ytterst» er blant det som i låtens helhet skaper et mektig tekstlig uttrykk. Kvamme har virkelig begynt å knekke koden for det nære og personlige.

Til tider tilsløres vokalen, eksempelvis på «Ting e skulle gjort» og «Drøm», og minner om grep velkjent fra Frank Ocean sitt album «Blonde». Det skapes nesten helt forskjellige og distinkte karakterer fra samme stemme, og den kollektive forståelsen for tematikken som tas opp i tekstene styrkes. Men noen ganger motarbeider han seg selv med sitt nye og mer «kommersielle uttrykk». Når dette omfavnes av et veldig radiovennlig og «poppete» lydbilde, da kan man ta seg selv i å miste interessen. Med det sagt er det en tydelig tendens til lekenhet sjangermessig, og det blir spennende å se Kvamme utvikle dette videre.

Denne EP’en står igjen som en mosaikk av følelser rundt det å forme den man vil bli, og med en dynamisk vokal og produksjon er det en fin fremstilling av vår uforutsigbare virkelighet. Isak Shorty har utvilsomt tatt et ordentlig dypdykk i seg selv, og en kan bare håpe at han vil tørre å dykke enda dypere.

Les også: Universitas' anmelder mener Marbles' debutplate er monoton svevepop.