Kunstanmeldelse «Emma & Edvard» : Kunsten å være ensom

I den nye utstillingen på Munchmuseet sidestilles Munchs verker med klipp fra en filmatisering av romanen Madame Bovary. Mieke Bal, filmkunstner og utstillingens kurator, trekker paralleller mellom Munch og Flauberts Emma. Sammensetningen er forbausende virkningsfull, og spesielt Munchs malerier settes i et interessant lys.

Enhver som har lest Flaubert kjenner til legefruen Emmas som i søken etter lidenskap går inn i utilfredsstillende forhold, forsøker å kjøpe lykken med lånte penger, og som til slutt tar sitt liv. Filmens tematikk har fellesnevnere med Munchs malerier. Gjennom syv rom, med ulike tema, belyser Emma & Edvard aspekter ved livet og ensomheten.

Ett rom i utstillingen er viet malerienes filmatiske virkemidler, og viser hvordan Munch gjennom fargebruk og plassering av figurer utenfor billedrammen skaper bevegelse. Malerier står godt mot film, til tross for at det lett kunne blitt en konkurranse mellom malerienes stillstand og videoens bevegelige bilde.

Utstillingen taler til oss om en følelse mange er kjent med, å være ensom, selv midt i en menneskemengde. Filmklippene viser dette gjennom samtalenes lange pauser, fraværenhet og elskere som ikke ser på hverandre. Hos Munch kjenner vi dette igjen i «Bohemens bryllup», og det minner om Emmas bryllup. Kvinnen i bildet virker isolert fra mennene rundt seg, ansiktet er dratt, kroppens holdning resignert. Overalt kan en se slike paralleller.

Utstillingens svake ledd er at videoinstallasjonene tidvis oppleves som en forenkling av romanen. Karakterenes kompleksitet kommer ikke frem, og man savner nyansene. Ektemannen Charles er for snill, apotekeren Homes for slu og Emma selv er overspilt. Videoen evner ikke å holde fast i mystikken ved det store spørsmålet som preger Flauberts roman: Hvorfor kan ikke Emma elske?

Mieke Bals kuratering er inspirerende fordi den åpner for nye måter å se Munch på. Sammensetningen vekker tanker om vår tids materielle forbruk og kommunikasjon i en digital verden. Utstillingens vekker spørsmål om liv, ensomhet og forbruk, hvis styrke ligger i mangel på svar. Hos undertegnede vil opplevelsen sitte i lenge.