Undervurdert perle fra NRK

Hva: TV-serie
Hvor: NRK
Med: Sjur Vatne Brean, Hedda Gundersen Gullikstad, Tevje Espeland, m.fl.
Serieskapere: Karianne Lund og Hege Gaarder Nordlie

Av og til kommer man over særdeles gode serier som ser ut til å ha gått fullstendig under radaren, som knapt blir skrevet om eller anmeldt, og følgelig glemt like fort som de dukket opp.

En slik serie må Hybris sies å være (som bare kan skilte med en lusen toer i VG), NRKs snodige sjangerblanding av humor og krim, ungdomsserie og drama. Plottet kan man si tilhører «whodunnit»-sjangeren, en som etterforsker en serie mistenkte til bare gjerningsmannen står igjen og motivet avdekkes. Men det er ikke snakk om mord- komplotter eller forsvunne småjenter i svenske tjern, men noe ganske annet.

Når Marius (Sjur Vatne Brean), skolens ubestridte konge, på en hyttetur anklages for å ha skjøvet en barbiedukke opp i rumpa på en bevisstløs medelev, rakner det hele. Uskyldig som han er, setter han seg fore å forsøke å renvaske navnet sitt. Sammen med kompisene Sebastian (Tevje Espeland) og Jenny (Hedda Gulliksen) starter de en etterforskning som sakte innsirkler hva som egentlig skjedde den skjebnetunge kvelden.

Hybris er noe så sjeldent som en vittig, sjarmerende og sympatisk tv-serie, bestående av åtte korte episoder. Det er vanskelig å peke på akkurat hva som gjør at Hybris fun- gerer. Sannsynligvis ligger kvalitet ikke så mye i helheten som i de små grepene, de innskutte ideene og de mange sidesprangene i historien. Det er produktet av en rekke små, men likevel viktige avgjørelser i manuset og humoren som gjør serien uforutisgbar og gøy.

Ofte bryter scenene med forventningene om hva som skal skje, og innimellom tas man på senga av helt idiotiske og vittige onelinere. Som når Marius og Sebastian besøker en skolevenninne for å høre hva hun husker fra turen, og hun spør om de ikke først kunne tenke seg et glass vann. Til det svarer Sebastian: «Nei takk, men jeg tar gjerne en energidrikk.» Kostelig, bro.

Det handler også om at det er tre karakterer som fungerer veldig godt isolert sett. Alle sammen er tydelige personligheter, uten at de ender som karikerte, de er troverdige og samtidig snodige nok til å matche den usaklige etterforskningen. Det hele selvfølgelig backet av rent ut briljante skuespillerprestasjoner fra samtlige tre.

Og samtidig: Det er på ingen måte en kul serie, jeg vil tro kulturkreden er lik null. Likevel har Hybris en umiskjennelig kvalitet i både manus og timing, som føles intuitiv, vanskelig å forklare, men enkel (og gøy) å oppleve. Ja, den er klein og tidvis utilsiktet keitete, men følelsen av at her er noe lurt og finurlig på gang er samtidig tilstedeværende. Hvis man skal anta at målgruppen er den samme som Blank, Skam og Venner fra før, er Hybris langt på vei å foretrekke.