Vokt dem for ulvene
Sist fredag inntok OFWGKTA hovedscenen på Øya. Gruppa stilte med en DJ og seks rappere, alle med like stor grad av scenetekke og ADHD.
Odd Future Wolf Gang Kill Them All, eller enkelt og greit Odd Future, er kjent som opphavet til både Tyler The Creator og Frank Ocean. Sistnevnte leverte en skuffende forkortet forestilling på festivalen dagen før, grunnet sykdom. Odd Future var derimot i storform og gjennomførte en helhetlig energieksplosjon av en konsert.
Jackass-imaget kommer klart til syne når Tyler tar en mislykket salto på scenen, og lander ganske brutalt på ryggen.
Det er nettopp den høye konsentrasjonen av utagerende energi og destruktiv sceneoppførsel som er essensen av ulvegjengens konsertopptredener. Jackass-imaget kommer klart til syne når Tyler tar en mislykket salto på scenen, og lander ganske brutalt på ryggen. Han mister mikrofonen, men kommer seg på beina og danser videre med synlige smerter etter fallet. Det er kult, overbevisende og gir en autentisk følelse av ungdommelig galskap.
Odd Futures musikk er tekstdrevne låter over minimalistiske beats. Mange av beatsa er verdt å høre på i seg selv, uavhengig av vokalprestasjonene, fordi de gjennomgående er en studie i utsøkt minimalisme. Det er få musikalske elementer, men de samplene som er der, de smakfullt plasserte strykefrasene og de steinalder-enkle basslinjene, utgjør til sammen ekstremt minimalistiske og sexy produksjoner. Dessverre er dette mat for hodetelefoner, og kommer ikke fram på en konsert med gruppen. Fordi bassen overstyrer alt av samples og andre musikalske elementer, høres de fleste beatsa helt like ut.
Et annet problem med Odd Future live er at tekstene kommer dårlig fram. I motsetning til innspillingene deres, fremføres mange av låtene ved at to rappere rapper unisont omtrent hele tiden. Verken rytmikken i vokalen eller innholdet i tekstene når helt ut til publikum, og det er synd, for begge deler er en veldig stor del av Odd Futures musikk.
En konsert med Odd Future handler om festen de lager på scenen og ingenting annet. Kulturen prioriteres over musikken, og det er hele gruppa åpne på. Fenomenet OFWGKTA er nettopp denne unge, svarte kulturen. De er ikke fra gettoen som sine forgjengere, men de er nok minst like desillusjonerte. Måten de lar dette komme til utrykk på, gjennom en like deler oppstemt og aggressiv feststemning, er lett å la seg rive med av og fungerer særdeles godt på en stor scene, foran et stort publikum.