Tuv-lånt sjarme

«Dette lærte hu ikke på Trøndertun,» hoier en entusiastisk vuggende publikumer som skryter av at han gikk på samme folkehøgskole som kveldens headliner: Vilde Tuv (Rockelinja red. anm.). Av en eller annen inntil da uforklarlig grunn er eks-klassekameraten i likhet med de fleste tilskuerne helt trollbundet av artisten. Men la oss spole tilbake litt. Trollkvinnen selv er nemlig bare toppen på en bugnende kransekake av en helaften på Ingensteds.

Debutplata D' meg: ...all grunn til å fryde seg

...eller kanskje heller rosinen i en ostegrill. Vilde Tuvs Cheese and Wine Tour lever uansett opp til navnet. Et passe antall bugnende fat med diverse oster og kjeks er spredt i det åpne rommet før selve konserten begynner.

Det kreves enormt mye tillit for å la så mye cheese stå ubevoktet, og tilliten misbrukes dessverre denne lørdagen. I sidesynet observerte undertegnede anmelder at en gjest tok en kvast lavendel fra et rikt pyntet fat, og puttet den først i håret, så i BH’en, før hun gikk lei og la den tilbake midt i fatet.

Vilde Tuv skal selvfølgelig ikke lastes for det én grisete fan finner på. Av og til speiler dessuten livet kunsten, og gris med ost avløses raskt av gris med vin.

– Hvem vil wines og dines, roper nemlig en skikkelse i sorte klær og finlandshette mens han brått stormer ut i salen.

Han og en identisk kledd kumpan er væpnet med vanngevær fulle av rødvin. Et tilsynelatende tilfeldig mål plukkes ut i publikum, og til rytmiske rop av «wine and dine, wine and dine» tømmer de våpnene på det hvitkledde offeret.

Publikum lokkes til medynk, inntil den rødvinsdynkede unge kvinnnen entrer scenen og vi forstår at vi er vitne til Anahita Alebouyehs på forhånd annonserte performance.

Skuffelsen over at det lovende og provoserende utgangspunktet munner ut i en brautende cover av Whitney Houstons I have nothing går raskt over. For så snart Alebouyehs uforløste opptredenen er over er det endelig Vilde Tuvs tur.

Og vi er tilbake til hennes uforklarlige sjarme. Med en gitar, noen effektpedaler og en basstromme fanger Tuv salen. Dette til tross for at hun begrenser seg til å spille debut-platen i litt tilfeldig rekkefølge, og det i versjoner som stort sett kunne vært playback fra Spotify. Det er rett og slett en ganske lite spektakulær konsert nesten alle, inkludert undertegnede digger likevel. Det skyldes antagelig enten hypnose eller den mystiske kvaliteten karisma, for så fort han irriterende høye typen helt foran bryter siktlinjen til scenen forsvinner også nesten alt av magi.

mgnewth@universitas.no