Påfugl i spurvedrakt

Emilie Nicolas

Scene: Rockefeller

– Det var sindsygt, mand, utbryter en gladfull danske. En knapp halvtime etter at vi smøg oss inn i et stappfullt Rockefeller, står publikum med bakoversveis og summer seg.

En bitteliten dame ikledd en elegant fjærkreasjon tusler inn på scenen. Norges nye popyndling, med låta «Pstereo» i baklomma, gnir seg mot mikrofonstativet.

– Tusen, tusen takk for at dere alle er her, mumler hun med spisse s-er à la Bærum. Neste gang Emilie Nicolas åpner munnen kommer det ut en grandios stemme i krysningen av Susanne Sundfør og Beyoncé: Stødig som fjell, klar som glass, med fiffige triller og traller på de riktige stedene.

Bak seg har Emilie Nicolas et kobbel med dyktige folk som snekrer sammen et variert og sammensatt lydbilde. En stødig trommis danser lett igjennom rytmeskiftene, mens mannen bak elektroduppedittene pumper ut beats og drømmende synth. Det funker aller best når de ulike elementene får skinne hver for seg, men i noen partier drukner låtene i sitt eget trøkk.

Jevnt over er det imidlertid bare å ta av seg partyhatten. Elektropop er i vinden, og Emilie Nicolas føyer seg inn i rekken av innovative artister som Mø og Lykke Li: Hun står støtt i sitt eget uttrykk, men tør fortsatt å leke seg. Vi kan ikke annet enn å gynge med.