Holdes kunstig i live

Uten noen form for oppbygging kommer Roky Erickson subbende ut på scenen. Det tar noen sekunder før publikum legger merke til ham. De jubler og roper navnet hans. Han ser ikke ut til å gjøre noen notis av dem. Et av bandmedlemmene henger en gitar rundt halsen hans. Så vender han sitt tomme blikk mot publikum og begynner å synge.

Det er ikke mye igjen av den Roky Erickson som på 60-tallet slo gjennom som vokalist i 13th Floor Elevators. Etter noen fargerike år med syre til frokost og meskalin til kvelds, ble han i 1969 arrestert for besittelse av én enkelt marihuana-joint. Lovgivningen var nådeløs; Roky risikerte ti år i fengsel. Forsvaret hektet ham av kroken ved å få ham erklært gal. Det ble imidlertid en dyrekjøpt seier. Roky ble sendt til mentalsykehus, der han i årevis ble utsatt for ufrivillig sjokkterapi.

Når Roky i kveld henter fram klassikere som «Two headed dog», «Night of the vampire» og «I walked with a zombie», reflekteres hans mentale liv etter årene med «behandling».

Det er utvilsomt stort å se en legende som Roky opptre live. Men mest av alt er det trist. Livet har slipt ham ned til stumpene; det eneste som gjenstår er rester av den fantastiske stemmen. Gleden ved å opptre synes å ha forlatt ham for lengst. Når han ikke synger, vender han ryggen til publikum. Han sier ikke ett eneste ord i løpet av hele konserten. Pratinga er overlatt til en ung, Skrillex-aktig type på venstre ytterkant av scenen, som danser intenst under alle låtene. «Norway is our second home!», skriker han, men den ukjente fyren overbeviser ingen.

Det er ikke riktig å spekulere i hva det betyr for Roky å være på turné. Men fra publikums perspektiv er det åpenbart at artisten holdes kunstig i live. Det virker som om bandet – bestående av sprek, veltrent ungdom som bobler over av energi – gjør alt de kan for å glatte over det faktum at det er mange år siden stjernen sluknet.

Når det hele er over, ser det ut som om Roky må mobilisere alle kreftene han har, for å løfte armene og smile blekt. Bandet jubler og takker for en fantastisk kveld. The show must go on.