Deilig kaos

Gebisset henger høyt under taket og fra en diger monsterkjeft pumpes suggererende rytmer ut i salen. Omkranset av tenner som blinker taktfast i ulike farger, står de fire gutta i Animal Collective, og rundt om i den gapende ganen får visuals leve fritt.

Vi er i mellomlandet mellom rave og melankoli, et sted der beats og synther får stor plass mens strukturen på musikken tidvis er eksperimentell og artsy. Merkverdige rytmeskifter leker med publikum og Avey Tares lirer av seg psykedeliske skrik. Riggen er rå, synthesizere, trommesett, gitar, trommepads, og amper er spredd utover scenegulvet.

I repertoaret fra det niende albumet, Centipede Hz, er Krautrocken henta frem mens den strømlinjeformete elektro-poppen fra Merriweather Post Pavilion delvis er borte. Konserten er overbevisende, selv om ikke alle låtene er like tilgjengelige. Visuals og musikk gir en synergieffekt som evner å trekke publikum inn i en abstrakt og noe kaotisk verden – et kaos du vil bli i.

I motsetning til mange andre liveband skuffer ikke Animal Collective med playback rullende i bakgrunnen. På låter som «Moonjock» mestrer de attpåtil å gjenskape den store produksjonen og det syntetiske soundet også live.

Konserten er helstøpt, låtene glir smidig over i hverandre, mens gamle favoritter som «My Girl» – til publikums store begeistring – stikker seg ut innimellom. Animal Collective fenger halvbrisne nordmenn med psykedelisk-elektrorock i tre fjerdedels-takter. Det står det respekt av.