Barnslig moro

Det er vanskelig å ikke tenke på to ivrige skrikerunger når den kreative kjernen i det alternative rockebandet …And You Will Know Us by the Trail of Dead, Jason Reece og Conrad Keely, kliner til på scena. De vil musikken med hele kroppen, og har store smil klistra over ansiktet mens de presser vokallyd ut av hese punkrockhalser. Forskjellen mellom skrikerungene og bandet er at vi som regel ber ungene innstendig om å holde kjeft, mens gutta i Trail of Dead leverer en pakke med energi, satire og oppriktighet som vi gjerne åpner opp øra for.

Det verserer allerede mange rockemyter om Trail of Deads livekonserter. Beinharde moshpitter og en tendens til å totalødelegge utstyret, har gitt bandet et hardere live-rykte enn musikken på platene skulle tilsi. Visst har musikken snev av hardcore, men også mange rolige støyrock- og kunstrock-partier. Avbrekkene i musikken hvor volum og tempo dras ned gir en god dynamikk, og gjør det enda fetere når de trykker til med full kraft igjen.

Også denne kvelden lever gutta opp til de utenommusikalske forventningene. Cirka halvveis inn i konserten stuper Reece ut blant publikum og dytter opp til bråk i moshpitten, mens han kaster øl rundt seg. Like etter svever Keely rundt liggende på publikums armer – hele tiden med et stort glis om munnen.

Det er få som matcher tilstedeværelsen til det for anledningen fire mann store bandet fra Austin, Texas. Da ses det gjennom fingrene med at bassisten Autry Fulbright blir så full at han faller ut av et par låter, eller at stemmene til Reece og Keely ikke holder hele veien ut. Man stikker ikke på Trail of Dead for å høre Sissel Kyrkjebø synge reint og pent – man stikker for indierocklåter servert med en opp-i-trynet ærlighet servert av karer som elsker å spille dem. Det fikk vi torsdag.